Jeg må innrømme at det var nesten med andaktsstemning og skjelvende hender jeg la Mastermind i CD-spilleren. Forventningene var skyhøye, men skuffelsen etter "4-Way Diablo" sitter fremdeles i rockeskrotten.

Volumet på 11. Press Play. Og iverksett gåsehud. Bassintroen til "Hallucination Bomb" lover nemlig godt. Og slik fortsetter det. Dette er Monster Magnet i god gammel form.

Monstrene regnes som ett av de viktigste bandene innenfor stoner rock-sjangeren, og med sin New Jersey-bakgrunn har Dave Wyndorf og hans våpenbrødre bragt en ny dimensjon til en sjanger som like gjerne kan kalles ørkenrock.

Der Kyuss setter standarden med sine musikalske landskap, bidrar Wyndorf med intelligente, om enn politisk ukorrekte, tekster som henter inspirasjon fra populærkulturen.

Solid og tøff

Mastermind er Monster Magnets åttende utgivelse, og selv om ikke alle er essensielle klassikere, var det tydelig at bandet var på vei for å bygge seg opp. Helt til Wyndorfs overdose i 2006 da bandet mistet fremdriften de hadde bygd seg opp siden 1989. "4-Way Diablo" var et forsøk på å gjenvinne denne, men det er ikke før nå at hjulene virkelig begynner å rulle igjen.

For etter en lovende start fortsetter de bare. "Bored With Sorcery" er en høyoktans partylåt med allsang-refreng. "The Titan Who Cried Like A Baby" er en uortodoks og utfordrende heavy-ballade.

Hovedinntrykket er dog av ei solid skive med tøffe rockelåter som kan nytes både i ensomhet, på fest eller i et fullstappa konsertlokale.

Monster Magnet - Mastermind (2010) Foto: ÅSGEIR JOHANSEN