Den eneste innseelsen man kan ta med seg fra den politisk ladete action/thrilleren «Green Zone» er ikke at det er en stor, stor sjangse for at myndighetene i USA m/allierte førte verden bak lyset med henhold til masseødeleggelsesvåpen i siste Irak-krigen, men at det har blitt en såpass akseptert sannhet at Hollywood nå lager blockbusters som sier det samme.
Masseødeleggelsesvåpen
Irak, 2003: Etter invasjonen sendes militære inspektørteam rundt omkring i hele landet på jakt etter masseødeleggelsesvåpen. Offiseren Roy Miller (Matt Damon) har etter bomtur på bomtur begynt å stille spørsmål ved etterretningsopplysningene militæret får tildelt. Hans søken etter sannheten tar en uventet vri da han involveres i en omfattende dekkoperasjon hvor det etterhvert viser seg vanskelig å stole på både myndigheter, agenter og andre.
Mislykkes
Honnør til Greengrass/Damon som gjerne vil lage en politisk ladet film etter flere suksessfylte actionfilmer. Dessverre mislykkes de ganske så brutalt. Både med en historie som er langt fra troverdig og med karakterer som blir for to-dimensjonale. Det er nemlig ikke slik at det trengs kontinuerlig kameraristing, drøssevis av nightvision-shots og hakkete klipping for å understreke at dette er en actionfilm. Man trenger heller ikke et repetitivt overdøvende og irriterende trommebasert soundtrack som surrer og går hele tiden – minst av alt når man står i en traffikkork.
Teskje-foring
Dessuten er det ikke slik at alle som er med i filmen trenger å ha bare replikker ala «It doesn't make any sense», «It makes totalt sense», «We're just trying to save lives» og «Just do your job» for å virke tøffe. Det eneste det bidrar til er å understreke slektsskapet «Green Zone» har til tv-serien «24». Et slektsskap som så absolutt føles utdatert og lite nyskapende. Og forresten så tar filmen uttrykket «spell it out for you» svært så bokstavelig når den skal teskje-fore publikum sammenhengen og moralen i filmen. Spar pengene.
