Med en forfriskende fjong EP kutter San Francisco-duoen Girls ned ventetiden til neste fullengder, etter fjorårets debutplate "Album" (ja, albumet het faktisk "Album").
I likhet med debuten, går ei heller her frontfigur Christopher Owens av banen for å brette ut historier om tap, kjærlighet og narko, mer enn ofte med triste fortegn.
Snur på melankolien
Samtidig er "Broken Dreams Club" er mestertestament for Girls' evne til å snu melankoli om til fengende popkomposisjoner à la Beach Boys.
Åpningssporet "The Oh So Protective One" er et ypperlig eksempel i så henseende, hvor oppløftende strengeplukk og blåsere akkompagnerer Owens crooning om tapt tenåringskjærlighet. Spor som "Heartbreaker" og "Alright" fortsetter i samme lende, mens treffende titulerte "Substance" står som et nedstemt testament for narkotika-infisert virkelighetsflukt (for øvrig med et refreng fra øverste hylle).
Sterk produksjon
"Broken Dreams Club" er ikke bare et steg videre for Girls hva låtmateriale angår, men også produksjon. Skranglete og 60-tallsnostalgisk indiepop er fremdeles duoens modus operandi, men jeg tviler sterkt på at spor som det åtte minutter lange softrockcrescendoet "Carolina" hadde vært å finne i Girls' tidligere repertoar.
Christopher Owens har selv beskrevet EP-en som et "snapshot of horizon" og et "letter of intent", hvilket lover bra for bandets neste fullengder - for "Broken Dreams Club" lover absolutt om gode ting i vente.
