Paramount Pictures bestemte seg på forhånd for å ikke pressevise filmen til andre enn noen få, utvalgte journalister og filmbloggere. Avgjørelsen ble visstnok tatt av frykt for å bli slaktet av krasse kritikere på samme måte som «Transformers: Revenge of the Fallen» ble tidligere i sommer. Frykten for å bli slaktet er nok velbegrunnet, det er nemlig en overflod med små og store ting å gripe fatt i etter å ha sett den amerikanske militærpatriotismens fanebærere, G.I. Joe, utfolde seg på lerretet.

Supersoldater

I en nær fremtid møter vi på G.I. Joe, en topphemmelig elitegruppe med NATO-soldater. De er de beste av de beste. Utstyrt med toppmoderne, høyteknologiske våpen som ville ha fått fråden til å stå om munnen på enhver despotisk general, bekjemper de terrorister og andre slemminger rundt om i verden. Nå har det dukket opp et problem ved navn McCullen (Christopher Eccleston), en styrtrik, supermektig våpenprodusent som har bestemt seg for at det hadde vært morsomt å regjere over verden. I spissen for sin private hær (som har enda mer avanserte våpen enn G.I. Joe-gutta), og med The Doctor (en super-duper slemming som mest av alt minner om en krysning mellom nazidoktoren Josef Mengele og Darth Vader) ved sin side, setter han sin ondskapsfulle plan om å få verdensherredømme ut i livet. Nå er det bare G.I. Joe – dukkene, unnskyld, soldatene som kan stoppe han.

Tullball

Dette er tullball fra ende til annen. En syltynn historie, patetisk dårlig dialog og skuespill som får «Mot I Brøstet»-gutta til å virke som klare Oscar-kandidater. Her er det store muskler, store pupper, store våpen, tåpelig humor, übermacho-innstilling og gjennomført lite intelligens. Slemme skurker med hovedkvarter på havbunnen, og skotsk aksent man ikke finner andre steder enn i Hollywood.

Det hele er så over-the-top at man ikke vet om man skal le eller gråte. Så da gjør man begge deler. For det er også hoderystende underholdende innimellom. Flere av scenene er overlegne bevis på hvor mye man kan få til med CGI og fullstendig forakt for fysiske lover.

Det er ingen tvil om at dette en gjennomført latterlig dårlig film, sprekkeferdig med de eldste klisjeene og like kjønnsløs som actiondukkene filmen er basert på. Likevel er det ganske så moro innimellom. Såframt man slår av hjernen, og spiser mye popcorn.

De supermacho G.I. Joe-gutta er heller kjønnsløse, mener "Tromsø"s anmelder. Foto: Frank Masi