Til unge filmjenter: Poppy (Emma Roberts) er så bortskjemt som bare en rik, mammaløs californiajente kan være. Som straff for at hun ikke gjør som pappa sier, blir hun sendt på kostskole i England.
Den unge ville damen får et virkelighetssjokk når hun møter kravet om rå disiplin kombinert med utøvelse av mild omsorg. Hun kommer også på kollisjonskurs med skolens "dronning", Harrieth.
For Poppy blir tilværelsen på den nye skolen preget av ønsket om å bli utvist.
Det går nesten som det må gå, kulturforskjeller er til for å overvinnes. Ting jevner seg ut, men før den tid må alle konflikter opp.
Til alle: Dette er en ekte fjortisfilm. Der de rette ting både må sies og taust uttrykkes. Der man må holde seg til den smale fjortisstien for ikke å havne utenfor. En verden der popularitet er mantra, men der voksnenærhet ofte er savnet.
"Wild Child" hadde stått seg bedre om filmskaperne hadde holdt seg der de startet og forfulgt en linje. I stedet friker de litt ut og henter inn elementer av slapstick.
Til foreldrene: Dette er en moderne Stompa-film for jenter. Ikke like enkel, men like direkte henvendende til målgruppa. La deres håpefulle gå.
Til mammaene: Bli gjerne med deres døtre på kino. Men la dem sitte sammen med venninner. Så kan heller dere finne en annen mamma og dele popkorn med.
Til pappaene: Hold dere unna. Her har dere ingen ting å gjøre. Emma Roberts er riktignok niese av Julia, men det hjelper ikke.
Til alle: Dette er en av årets minst viktige filmer. Men en av de få ekte fjortisfilmene. Kanskje er den likevel viktig.