Svenske metalheads har i de senere årene demonstrert et enormt talent og øre for god, gammeldags heavy metal. Ghost er et band som så absolutt ser bakover for inspirasjon, uten at de av den grunn blir kjedelige.
Om selve bandet er det lite å si, blant annet fordi de har omgitt seg med en mystisk aura. Ifølge deres egen MySpace-side er de en del av en hemmelig satanistisk kult som søker å fremme verdens undergang. Hvis Ghost er soundtracket til apokalypsen, så kan jeg leve med det.
Der black metal-band som Mayhem og Darkthrone lar sin "satanisme" få utløp gjennom råtten lyd, kauking og en gitarlyd som høres ut som illsinte veps sperret inne i en hermetikkboks, har Ghost valgt en annen vei.
Produksjonen er upåklagelig, vrenggitaren er langt fra overdrevet og vokalen ren og harmonisk - ja, av og til himmelsk. Dette er metal som man laget på 80-tallet og Ghost har tydelig gått i skole hos blant andre Mercyful Fate og Blue Öyster Cult.
Musikalsk vil nok de som liker hardrock finne mye de kan like på "Opus Eponymous": lekre gitarharmonier, stemningsskapende orgel og backup-vokal som kan gi deg gåsehud.
Les flere musikkanmeldelser her.
Samtidig som at musikken er langt fra støtende, kan nok tekstmaterialet få enkelte mørkemenn til å steile, noe som ganske sikkert er meningen.
På "Stand By Him" slår de fast at "The Devil's Power is the greatest one", "Elisabeth" er en hyllest til Elisabeth Bathory, den ungarske fyrstinnen som skal ha badet i jomfrublod, og "Satan Prayer" forbigår vi i stillhet. Kanskje sjokkerende, men langt fra nytt innenfor sjangeren.
Selv velger jeg å se på Ghosts satanisme som en gimmick, uten at dette tar noe fra opplevelsen. Plata er et solid stykke heavy metal som først og fremst står på sine musikalske geitehover.
