Da er det nemlig duket for ei ny Taliban Airways-skive.
Men nå dreier det seg om "Literally Out of Bounce", som består av plater som av forskjellige grunner ikke havnet på selve plata. Ingen av de grunnene er at dette er dårlige låter.
Bandet leverer solide saker, og for mange er nok gjenhøret med "Poor Little Emo" kjærkomment. Låten er nemlig en live-favoritt, men får nå den studiobehandlinga den fortjener.
Selv om bandet kanskje først og fremst kommer til sin rett på scenen, er lyden på denne utgivelsen absolutt et steg fram fra Blues For The Almighty (2010). Mye av æren for det bør gå til gitarist Yngvar Mehus som står for produksjonen. Lyden er kompakt og sitter godt planta i magen. Perfekt til å irritere naboen med når du har fest.
Da EP-låtene kanskje mangler litt av de klassiske gitarhookene som assosieres med bandet, blir det rom for bandets andre kvaliteter. Erlend Jensen synger med autoritet, mens Sindre Bakkland får rumle på bassen sin og sammen med Morten Rydland Høyning vise hvorfor nettopp denne rytmeseksjonen er så viktig for helheten som er Taliban Airways. Av og til virker det som om Rydland Høyning spiller i annethvert tromsøband, og det er det gode grunner til.
Så når Captain Speaking lover masse hooks på fullengderen overser man den åpenbare bristen på denne utgivelsen, og nyter låtene for det de er: bredbeinte rockelåter med masse humor og oppfinnsomhet.
Humor er et nøkkelord når man snakker om Taliban Airways (smak på navnet, og ironien er åpenbar), og på denne EPen er det massevis av intern humor. På coveret kastes bandlogoen i søpla, mens selve tittelen inneholder en grov stavefeil. Ifølge bandet selv er det gjort med vilje, da bounce også er et begrep innenfor lydproduksjon.
Også låten "Crazy Dream" som avslutter skiva, er i mi bok et utslag av humor, og skiller seg ut fra resten av rockerne på EPen. Den kan vel best beskrives som køntri på syre, og her er det så mye vreng at til og med Lemmy i Motorhead ville nikke bifallende.
Stream EPen på Taliban Airways nettsider.