Peder Losnegård, alias LidoLido, er åpenbart en musikalsk fyr, og «Pretty Girls and Grey Sweaters» er femtifem fengende minutter. Låtene er varierte, kule, funky og ikke rent lite melodiske.
Det som overrasket meg med denne plata er det imponerende spennet mellom de velkjente hitlåtene og mer ukjente spor som vakre «Nightplane». Til tross for at LidoLido er en radiovennlig popgutt, er det ingenting generisk med musikken hans.
Ung og energisk
Losnegård er nitten år gammel, noe platedebuten ikke bærer preg av i det hele tatt. Denne plata er noe av det mest modne og profesjonelle vi har hørt fra norsk pop/rap på lenge.
Les mer fra Tromsøpuls-seksjonen her
Arrangementene er utrolig kule og vellagde, fra drivende funky «Turn up the Life» (for øvrig den beste av de elleve sporene) til elektroniske «Numbers».
Ukarismatisk
Likevel er det noe som plager meg med LidoLido. Han fremstår som noe ukarismatisk, både som artist og vokalist. Det er ingen tvil om at fyren har enormt talent som låtskriver og musikkskaper, men det er litt for mange som kunne sunget det samme som han uten at man ville hørt altfor stor forskjell.
Bli tilhenger av Tromsøpuls på Facebook
Dette trekker likevel ikke enormt mye ned når det kompenseres for med akkurat disse ekstremt fengende låtene og litervis med attitude.
Jeg er ikke et sekund i tvil om at LidoLido er en artist å regne med på norske konsertscener i mange år fremover. Hvis han da i tillegg klarer å opprettholde kvaliteten fra «Pretty Girls and Grey Sweaters» blir jeg ikke overrasket om han får opptre foran publikum langt utenfor våre landegrenser også.
LidoLidos første singel "Go'n be gone"