Ida Maria fra Nordland har på få år greid å slå igjennom internasjonalt, sunget duett med selveste Iggy Pop og hatt det obligatoriske rockesammenbruddet. Etter ett år borte fra rampelyset vender hun tilbake med plate nummer to, "Katla". Den er bedre enn forgjengeren, men mangelen på en rød tråd er frustrerende.
Litt av alt
Platen starter med visepoplåten "Quite Nice People". Den er nedtonet, sukkersøt og sjarmerende. Når den så glir over i den beintøffe bluesrocklåten "Bad Karma", blir det straks forvirrende. Førstesingelen fra platen "Bad Karma" låter som Dead Weather på en god dag. Den viser fram hennes mørke whiskystemme på best mulig måte og er i tillegg skrevet av ingen ringere enn selveste Desmond Child (låtskriveren bak klassikere som f.eks. "Livin' On A Prayer"). Sjangerforvirringen er et faktum når hun kaster inn radiovennlige poppunk som The Donnas med låtene "Cherry Red" og "Let's Leave", og for å ikke snakke om depperock-eposet "Devil".
Mangler helhet
Hun skal ha skryt for å ikke safe på andreplaten og våge mye, men schizofrenien mellom radiomat og troverdig bluesrock er mye å fordøye. På et punkt må hun bestemme seg for hva hun skal satse på.
I dette tilfellet blir det ingen helhetlig plate siden hun står med en fot i hver leir. La det likevel være sagt at "Bad Karma" er en "instant classic".
