Jeg føler meg litt på tynn is når jeg skal ta for meg et band som blir beskrevet med skumle uttrykk som sophistipop, "third stream" (etter sigende en kollisjon mellom jazz og samtidsmusikk) og psykadelia.
Men Turns er langt fra så vanskelig å like som en kanskje skulle tro.
Flinkisband
Det er lite tvil om at dette er den siste supergruppen ut, på tross av at debutalbumet har latt vente på seg i over fire år.
Anders Tjore fra Montée er frontmann, og uten store problemer gjettet jeg meg fram til at resten av gjengen måtte ha forbindelser med Big Bang, Cato Salsa Experience og The Lionheart Brothers.
Alle medlemmene opererer innenfor eksperimentell rock og pop med klokken skrudd tilbake til det vakre, skjøre og psykedeliske 60-tallet. Det skinner igjennom på hver note på "Out".
Krever modning
Platen starter flott med låter som "Forever More Pt. 2", "Misty Roses", "Like Gold" og min favoritt, "Hours Pt. 2" - som alle er svært lett å like.
Men det er - som ofte er tilfellet med flinkisband - en god del instrumentallåter som ødelegger flyten. Det blir litt for mye for oss som ikke er overentusiastisk for jazz. Da spesielt avslutningslåten "Forever More Pt. 3".
Likevel låter det i sin helhet varmt og friskt med gode gitarpregede popmelodier drapert med lag på lag av blåsere og strykere.
"Out" er nok for spesielt interessert, men om du er villig til å gi den en sjanse til å modne, vil du kanskje oppdage at du også liker noe av det.
