Det er ambisiøst det hun legger opp til med «Semper Eadem». MIMMI leker seg med sjangrer, uttrykk og det å fortelle historier.

Tittelen på albumet har hun henta fra dronning Elisabeth 1. av Englands motto, «Always the Same», og det er også noe av dronningas verden hun beveger seg inn i, først og fremst i det tekstlige, men også til dels musikalsk.

Selv kaller Mimmi det hun holder på med som renessanse-pop, og lever også opp til dette gjennom hvordan hun framstår på bilder og promomateriale som følger utgivelsen. Gjennom bruken av kirkeorgel, kor og strykere på en del av låtene, bringer hun også noe av renessansen i den musikalske innpakninga, mens melodikken utvilsomt tilhører dagens popmusikk, langt fra den fjerne renessansen.

Kall gjerne «Semper Eadem» et konseptalbum. Gjennom låtene følger vi en jeg-persons tanker og kvaler mens hun sitter fast på bunnen av en brønn, forkledd som dronning Elisabeth selv. Det handler om å bryte med sin egen stereotypi og den rollen man er blitt tildelt eller selv har valgt.

Også musikalsk har MIMMI på en forbilledlig måte klart å skape en helhet selv om det kan være stor avstand mellom ytterpunktene i uttrykk. Her er låter fylt med pulserende synthtrommer tung synthbass. Bruk av strykere, kirkeorgel og kor er nevnt, og det gir ikke noe mindre komplekst og ekstravagant, overdådig lydbilde.

I kontrast til dette kommer nedstrippa ballader, som for eksempel avslutningslåten «Father», hvor det i deler av låten ikke er mer enn enkeltstående pianotoner som følger MIMMIs stemme som hele tida blir det bærende elementet i musikken på hele albumet.

Siden debutalbumet «Storm» (2014) har MIMMI også samarbeida med såpass sjangermessig ulike artister som blant andre Nico & Vinz, Bugge Wesseltoft og Øystein Greni, samt kultbandet KUUK, noe som har gitt viktig er erfaring og musikalsk utvikling.

MIMMI overbeviser stort med sitt stemmemateriale som hun har full kontroll over ned til minste detalj. Her er timing og uttrykksfullhet slik vi har lært det å kjenne gjennom tidligere utgivelser og prestasjoner i musikalene «The Book of Mormon» og «Lazarus» på Det Norske Teatret.

Dermed er vi også inne på hennes parallelle karriere som skuespiller. Utdannelse og virke på dette området nyter hun utvilsomt god nyte av også som musiker. På «Semper Eadem» framstår MIMMI som en eksellent historieforteller med en diksjon som lar oss få med oss alt av tekster, som kan bruke dynamikk og sanglig uttrykk til å skape den dramatikken som gjør at vi gripes og oppfatter det hun formidler som spennende og ekte.

«I wanna be where it happens», synger hun på låten «Happen», og det er ingen tvil om at hennes evne til å være til stede i det som hender i den fortellinga hun gir oss gjennom albumets 11 sanger, det er helt avgjørende. Jeg tror på og rives med av jenta på bunnen av brønnen, forkledd som Elisabeth 1. Det blir lett å la seg fengsle av MIMMIs musikk og teatralske fortelling.

Mimmi Tamba har selv signert både musikk og tekster på de 11 låtene som presenteres på albumet. Men hun har også hatt med seg gode hjelpere på albumet som i hovedsak er spilt inn i studioet til Subsonic Sound som også er hennes plateselskap. Hun har selv produsert albumet sammen med Vegard Kleftås Sleipnes.

På musikersida har hun med seg solide samarbeidspartnere og musikere som blant andre Torgeir Waldemar, Ole Alexander Halstensgård og Anders Møller. Allerede før albumet er ute, har MIMMI også fått bevis på at hun her leverer musikk som fenger interesse.

Videoen til låten «Pink + Silver» fra albumet har allerede mer enn 100.000 visninger over hele verden bare på Facebook. Med den siste singelen fra albumet, «Worries», inngikk Mimmi Tamba også et samarbeid med det tyske selskapet Backseat PR.

Dette har allerede resultert i radiospillinger og gode omtaler og anmeldelser fra utlandet. Nå er det bare å ta imot hele plata.