Kaizers Orchestra er et av Norges største band, og har i ti år servert østblokk-inspirert rock, av tidvis svært høy kvalitet, på ekte Jæren-dialekt.
Etter et par år ute av rampelyset lanserte sekstetten den musikalske ekvivalenten til Karl Ove Knausgårds "Min Kamp"-prosjekt.
Bli tilhenger av Tromsøpuls på Facebook
De påsto å ha så mye godt låtmateriale at de kunne produsere tre plater med relativt kort mellomrom, og alle med samme tematikk. Prosjektet har fått enorm oppmerksomhet, og bandet har blant annet spilt for et utsolgt Oslo Spektrum i april.
Gitardominert
Andre del av trilogien er tyngre enn forgjengeren, og det er gitaren som dominerer lydbildet. Bandet har denne gangen valgt å nedprioritere det ikoniske pumpeorgelet som bidro til å gjøre dem kjent i utgangspunktet, noe som egentlig fungerer veldig bra.
Spesielt den radiovante «Tusen dråper regn» utpeker seg som en av platas mest fengende låter, i all hovedsak på grunn av en herlig tung gitarstemme.
Kaizers-fansen er nok glade for at Janove Ottesen & co. tør å slippe seg mer løs nå enn de har gjort på de to siste platene før "Violeta vol. 1". Den velkjente lyden av oljetønne og bilfelg er tilbake i lydbildet, og vokalen veksler mellom og være aggressiv og blodig alvorlig og tøysete, nærmest barnslig.
Les mer fra Tromspuls-seksjonen her
Kaizers er til syvende og sist et band som burde spille like rar og løssluppen musikk som de gjorde på debutplaten "Ompa til du dør", og det gjør de definitivt på "VioletaVioleta vol. II".
Vakre Violeta
Til tross for at plata er tung og rocka, er det rom for det vakre og oppløftende. Plata er full av flotte melodier, og jeg vil spesielt trekke fram fjerdesporet "Drøm videre Violeta", som nå går sin seiersgang på radio.
Dette er rett og slett en fantastisk vakker låt, med vakker tekst og et stort lydbilde, som jeg vil trekke fram som den sterkeste av de ti låtene.
Flott, men ei fantastisk
"Violeta Violeta vol. II" er en veldig god plate, men det er likevel noe som hindrer den fra å være helt fabelaktig.
Enkelte av låtene går i glemmeboka like fort som de er ferdige, og musikken klarer ikke alltid å trekke meg som lytter inn i sitt univers, noe som er helt avgjørende for at Kaizers skal gi folk den stemningen de prøver å spre.
De safer, og tar rett og slett ikke nok sjanser til å lage en perfekt Kaizers-plate.
Hør "Drøm videre Violeta" her: