Filmen er basert på boken til Jostein Gaarder. I tillegg har filmen selvfølgelig sine egne tolkninger, og det er lagt til noen momenter i historien som ikke er med i boka.
Flere historier
Filmen handler om Jan Olav, som en dag møter en helt spesiell pike på trikken. Hun har en rød kåpe, og bærer på en stor pose med appelsiner. Han blir forelsket ved første øyekast, mens hun forsvinner ut av trikken med ordene "vi sees". Jan Olav tar opp jakten, og ferden fører han fra Oslo til Sevilla.
Parallelt møter vi Georg, en ung gutt som går på ski alene over vidda, fordi han skal se på en komet. Med seg har han et teleskop og et ti år gammelt brev fra sin avdøde far som han akkurat har fått. Underveis møter han Stella, som er en jente som er på tur fra hytte til hytte. Georg har vanskelig for å tolke sine egne følelser overfor henne.
Begge historiene veves inn i hverandre, og begge forteller om tilfeldige møter som blir avgjørende for livet til begge personene.
Mystisk
En av tingene som gjør denne filmen spennende, er den mystiske fremstillingen av selve appelsinpiken. Hun fremstår som vanskelig å lese, til tider nesten litt rar. Men det tror jeg vil gjøre at publikum blir engasjert, og gjerne vil finne ut hvem denne appelsinpiken er.
Regissør Dahr har prøvd å bryte ned Gaarders store, filosofiske tanker, og har klart å gjøre de litt mer spiselige for filmpublikummet. Temaer som tid og evighet spiller en stor rolle i filmen, og er noe som karakterene diskuterer og tenker mye på.
Likevel er det her filmen også svikter litt. Jeg undrer meg litt over at ungdommer på 16 år diskuterer tid, evighet og død i den grad de gjør i filmen. Det blir overdrevet, og dermed litt lite troverdig.