Jeg hadde faktisk litt høyere forventninger til den tredje episoden i "The Twilight Saga" enn til den forrige. Mye av grunnen til dette var vissheten om at David Slade skulle overta regissøransvaret, og med hans brutale og blodtørstige vampyrer fra "30 Days Of Night" friskt i minnet, samt lovnader fra filmselskapet om betraktelig mer action i "Eclipse", kunne jo dette vise seg å bli nesten underholdende. Dessverre var dette et fåfengt håp, og selv litt ekstra action druknet effektivt i en sjø av stivt skuespill, repetitiv rivalisering og fordummende dialog.

Trekantdrama

Bella Swan (Kirsten Stewart) er nok en gang i sentrum for både ønsket og uønsket oppmerksomhet. Vampyren Edward (Robert Pattinson) og varulven Jacob (Taylor Lautner) kniver begge om hennes kjærlighet og selv om Bella allerede har gitt sitt ja til Edward, har hun fremdeles tvil om at dette er den rette avgjørelsen.

Samtidig som dette udødelige trekantdramaet utspiller seg brygger det opp til krig mellom Cullen-familien og en hær av nyfødte vampyrer. Og Volturiene følger med fra skyggene.

Voksdukker

Jeg er vel egentlig ikke i tvil om at de samme som likte de forrige filmene i "The Twilight Saga" også kommer til å svelge denne filmen rått. Selv så begynner jeg for alvor å få nok av Bellas vinglete kjærlighetsliv med all dens lengsler og avholdenhet, og må innrømme at jeg ikke helt skjønner hva filmens to mannlige hovedroller ser i denne lite fyrige berta.

Uansett. Som en filmatisert kortversjon av boken fungerer nok filmen tilfredsstillende, og fanskaren vil nok fint klare å se forbi voksdukke-innsatsen til trekløveret i sentrum. Kanskje til og med forbi de verste av de mange lattervekkende dialogene som mest av alt eksisterer for å beskrive følelser skuespillerne ikke er i stand til å spille ut selv.

Det klarer dessverre ikke jeg, og da hjelper det ikke så veldig mye at filmen også har noen underholdende selvironiske øyeblikk, som i kommentaren fra Edward til den muskuløse og skjorteløse Jacob: "Doesn't he own a shirt?".

Helheten blir uansett like flat og lite troverdig som de mange datamanipulerte fjellmassivene som ruver i bakgrunnen.