I både mars og nå sist i oktober har den unge dikteren fått utnevnelsen, månedens dikter i Skolekammeret, som er Dagbladets forum for unge diktere. Her har han også fått solide tilbakemeldinger fra en utvalgt jury.
Tromsøgutten, som opprinnelig er fra Kvaløysletta, går for tiden på videregående Skole i Lier utenfor Oslo.
Bli tilhenger av Tromsøpuls på Facebook
Her driver han mye med dikt på fritiden, og tar gjerne rollen som "diktersjelen", som lever for å observere og ta inn over seg inntrykk han får fra sine omgivelser.
– Jeg føler ikke helt at min personlighet passer seg innenfor den konvensjonelle skolen, hvor mye for meg blir svært trivielt, sier Egeberg.
Grunnen til at akkurat dikt er formen han beveger seg innenfor er at dette er en måte man kort og symbolsk kan få formidlet et budskap som også er åpent for fortolkning.
– Jeg har fått høre fra flere av mine klassekamerater at jeg hele tiden observerer, noe som også er sant. Mange syntes sikkert at jeg er litt sær og muligens dyster, men for meg er diktningen som å skrive dagbok. Det er noe jeg trenger å få ut og som jeg må gjøre, forklarer han.
Lever sitt liv
Interessen for dikt startet da bestefaren hans, som var professor i russisk litteratur, introduserte han til litteraturens verden. For som Egeberg påpeker er det å lese noe av det viktigste en dikter kan gjøre, uavhengig av sjanger.
Les mer fra Tromsøpuls-seksjonen her
Siden hans barndom var preget av mye klassisk litteratur, har det også blitt slik at hans dikt også har blitt inspirert av klassiske diktere som benyttet seg av bunden form, som for eksempel Shakespeare.
– Jeg startet med å skrive veldig "typiske" dikt, med både rim og rytme, men nå har jeg etter hvert blitt mer og mer fascinert av den mer moderne formen, hvor man kan få fram et tydelig budskap på en mye mer fri og kreativ måte, påpeker den unge dikteren.
Likevel henter Egeberg inspirasjonen sin fra mer enn tidligere skrevne ord, nemlig også hans eget liv og sine opplevelser.
- Man trenger å oppleve litt for å kunne skrive kreativt, og ofte er det sterke følelser involvert. Det å få hjertet sitt knust er noe som er nødvendig å oppleve for å kunne bli skrevet om, for å si det sånn, forklarer Egeberg.
Til ungdommen
Diktene til Egeberg tar gjerne opp problematikk som omhandler ungdom, og er også rettet mot unge mennesker.
– De fleste diktere har mye lengre erfaring enn meg, så da må jeg spille på det som gjør at jeg skiller meg ut fra de andre, nemlig alderen min, og den fryktløsheten som finnes i oss som er unge, påpeker 18-åringen.
Selv om diktene til Egeberg er rettet mot et yngre publikum, er det mye ved dem som er preget av en tidløshet. Blant annet har flere av hans dikt en viss melankoli over seg.
– Jeg vil ikke si at diktene mine er triste, men jeg bruker flere deler av følelsesregisteret, og jeg heller kanskje litt mer mot melankolien, altså tilstanden før man blir trist, forklarer han.
Bohemtilværelse
Hva som skjer i fremtiden har han ennå ikke funnet ut, men han er tydelig på at han kommer til å fortsette å skrive. En gang i fremtiden blir det kanskje også en roman.
Etter å ha deltatt på et forfatterkurs i Nederland ble nemlig interessen for å søke forfatterstudium vekket hos Egeberg.
– Å leve av å skrive, og da spesielt dikt, er særdeles vanskelig, spesielt i dagens samfunn. Jeg føler derfor at jeg bør utdanne meg innenfor skrivning for å kunne leve av det. Hadde jeg derimot kunne gjøre akkurat slik jeg ønsker, hadde jeg gått rundt i gatene i Paris, skrevet og levd bohemtilværelsen fullt ut.