Originalen «My Bloody Valentine» fra 1981 var en skikkelig god, gammel slasherfilm som til tross for kritikerslakt og hard sensur opparbeidet seg en viss kultstatus.
Blant annet har Quentin Tarantino uttalt at filmen er hans favorittslasherfilm, og filmen har også gitt navnet til det irske indierock bandet My Bloody Valentine.
Mye av grunnen til originalens appell kan tilskrives det faktum at filmen ble betegnet som så voldelig at amerikanske sensurmyndigheter insisterte på at flere scener måtte fjernes før den kunne vises på kino.
Kanskje forståelig at det derfor er volden som står i fokus i remaken også, siden folkene bak faktisk har klart å gjøre en tynn originalhistorie om mulig enda tynnere.
Gruvehakke
På Valentine's Day for 10 år siden gikk gruvearbeideren Harry Warden amok med en hakke i den lille småbyen Harmony og drepte 22 mennesker, inkludert en gruppe tenåringer på fest i gruven.
De eneste overlevende fra festen er Tom Hanniger (Jensen Ackles), sønn av gruveeieren og hans venner Axel (Kerr Smith) og Sarah (Jaime King).
Harry Warden blir tilsynelatende drept av politiet. Ti år senere vender Tom tilbake etter sin fars død for å selge gruven. Sarah og Axel, nå byens sheriff, har i løpet av årene stiftet familie, til tross for at Sarah aldri har sluttet å elske Tom.
Valentine's Day kommer, og gjett hva? Mordene starter opp igjen, og snart flyter byen over av ihjelhakkede lik.
Har Harry Warden vendt tilbake?
(Anmeldelsen fortsetter under filmklippet)
Blod og gørr
I likhet med originalen satses det også i «My Bloody Valentine 3D» fullt ut på blod, gørr og splattereffekter. Historien er noenlunde den samme som i originalen, det vil si like tynn og ikke egnet til noe annet enn å lage en ramme for drøssevis med close-up-scener av folk som blir regelrett hakket i stykker.
Skuespillerne virker å være klar over at dette nok ikke er en Oscar-produksjon. Skuespillet blir som en følge svært tamt, tidvis latterlig dårlig og gjennomført stereotypt. Her er mennene sjåvenistiske testosteronbomber og kvinnene blonde, nakne og vettskremte.
Når det i tillegg etter hvert blir svært kjedelig å se folk få en hakke i hodet fra forskjellige vinkler, ender «My Bloody Valentine 3D» opp som en av årets mest unødvendige filmer.
Spar pengene, se heller uncut-versjonen av originalen som ble utgitt tidligere i år.