I Norge er det forbeholdt det man kaller folkekjære artister, helst nær pensjonsalder, å lage juleplate, noe som tydeligvis ikke angår den 17 år gamle kanadiske sensasjonen.
Og ja, til alle som måtte lure, dette er en reinspikka juleplate. Her finner du både "Fa La La" og "Silent Night", og like raskt en hyllest til barnet i krybben, som en sentimental formaning om å tenke på dem som har mindre enn oss.
Bli tilhenger av Tromsøpuls på Facebook
Med andre ord har "Under the Mistletoe" alt en god juleplate skal inneholde, likevel er den alt annet enn god.
Den er masete, pinlig, latterlig, frustrerende og egentlig litt morsom på samme tid. For alle som kjenner til de amerikanske julesangene (nei, de synger ikke julekveldsvisa i USA) så virker det hele stort sett parodisk.
Pluss for god sjangerblanding
Jeg kan i alle fall ikke påstå at "Under the Mistletoe" er en ensformig plate. Biebers produsenter og låtskrivere har valgt å samle elementer fra all mulig slags populærmusikk fra de siste 30 årene, og gjort plata til en salig blanding.
Radiohiten "Mistletoe" er så godt som en direkte avskrift av "I m Yours", superhiten til Jason Mraz fra et par år tilbake. Både "Fa La La", sunget med Boyz II Men, og massakren av klassikeren "Chestnuts Roasting on an Open Fire", for anledningen gjort med Bieber-mentor Usher, minner mest om musikken Will Smith ville satt på for å sjarmere damer i "Fresh Prince in Bel Air".
Les mer fra Tromsøpuls-seksjonen her
Du får også høre Bieber i en hysterisk elendig rapduett med Busta Rhymes i "Drummer Boy". Denne vil jeg ikke si mer om enn å oppfordre alle til å sette den på snarest, den må bare oppleves.
Min personlige favoritt er likevel "Santa Claus is Coming to Town". Her har Bieber-folkene rett og slett laget en slags mash-up av det ikoniske kompet fra Jackson 5-hiten "I Want you Back".
Om dette er en tiltenkt hyllest av popkongen selv eller en frekkis av de helt sjeldne vites ikke, men resultatet har så stor underholdningsverdi at låten havner rett på undertegnedes julespilleliste.
Tilbake til 90-tallet
Det som trekker denne plata ned fra elendig til historisk elendig er Bieber og hans gjesters vokalprestasjoner. Det var de av oss som trodde det var ut å stå med den ene fingeren i øret og svinge den andre foran seg mens man yeah-er og ooh-er ut sitt fulle stemmeregister med lukkede øyne.
Jeg trodde i hvert fall Christina Aguilera hadde drept og begravd denne sangteknikken for lengst, men nå vet jeg at den lever i beste velgående.
I løpet av "Under the Mistletoes" 15 sanger går det tidvis så langt at hele introer er viet til følelsesladet suppesang, uten at de nødvendigvis har noe med resten av låten å gjøre.
Er det dette du vil, Justin?
De fleste har kanskje sett julefilmen "Love Actually". Her spiller Bill Nighy en avdanket popstjerne som har laget årets store julehit for å tjene litt ekstra penger. Alt han har gjort er å ta "Love is all Around" og byttet ut ordet love med christmas. Altså "Christmas is all Around".
Når jeg hører på Justin Bieber spy ut juleklisjé på juleklisjé får jeg på følelsen av at hele prosjektet er noe inspirert av denne filmen. Justin Bieber er en av verdens største navn, han har nesten like mange følgere på Twitter som Lady Gaga og har kanskje verdens største, og definitivt mest fanatiske, faste fanskare.
Med dette i bakhodet må man spørre seg; er det virkelig behov for å synke ned på inspirasjonsfattig juleplate allerede?
Jeg er blant dem som har latt seg sjarmere av den unge superstjernen (ja, jeg har selvfølgelig sett filmen), men jeg lar meg definitivt ikke sjarmere av dette ufyselige prosjektet.
Hør radiohiten "Mistletoe" her:
