Dunderhonning fra Harstad har lenge vært en buzz i indieundergrunnen. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men det må ha noe med at de synger på dialekt og er fra Harstad av alle plasser. Det kan i alle fall ikke være minialbumet "Ka Du Vente På?" fra 2007, for det var, for å si det pent, veldig dårlig. Jo da, rett skal være rett. Dunderhonning ga ut musikk før Kråkesølv, men spiller det strengt talt noe rolle når Kråkesølv gjør det så mye bedre?

Uoppfinnsomt

Musikalsk er Dunderhonning en salig blanding av Kråkesølvs sukkersøte indiepop og indierock ala Pavement og Libertines. ?Knallrøde Leppe Og Blåfrosne Ord? kunne like greit vært deres egen tolkning av Libertines klassikeren ?Can?t Stand Me Now?. Denne uoppfinnsomheten er det som i stor grad feller debutantene. Alt de gjør, har vært gjort før, bare bedre. Det er helt umulig å unngå Kråkesølv referansen, siden begge er nordnorsk og operer i cirka samme sjanger. Dunderhonning er noe mer rockete, men Kråkesølv er dyktigere musikere og det aller viktigste, bedre låtskrivere. Tekstene til Dunderhonning vitner om umodenhet, så et lite tips kunne jo være å bruke litt mer tid på å skrive i fremtiden.

Masete

Nå er det en eldgammel myte at tromsøværinger ikke kan fordra Harstad-dialekt, men de avliver ikke akkurat myten med vokalen til Ståle Fossheim som er direkte svak. Det er ganske tydelig at vi har med en uten sangtrening og hvert ord virker som en prøvelse. Stemmen blir masete og veldig slitsomt i lengden å høre på. En ting er å være tøff i tryne og gi alt, men det går an å korrigere det slik at det passer til låtene.

Attitude nok

Det som derimot trekker opp, er attituden. Selv om de ikke innehaver de tekniske ferdighetene, gir de alt og jeg aner en aldri så lite pønkete attitude. Type "vi gir faen", og det redder de fra en absolutt bunnkarakter. Når det er sagt er det bare "Ikkje Ta Mæ Med" og "Støv" som er verdt å sjekke ut. For å oppsummere det hele så liker jeg det musikalske landskapet, men vokalen og tekstene ødelegger helhetsinntrykket. Kanskje med et par års modning og utvikling av et særpreg kan dette bli et riktig så bra band. Men helt ærlig, jeg tviler.

Dunderhonning Foto: RIKKE LANGE