Etter 16 år skulle man tro at man hadde skjønt seg på Bright Eyes og godeste Conor Oberst, men den gang ei.
Oberst selv sier at dette blir hans siste plate under Bright Eyes-navnet, og man må beundre motet. Å gjenoppfinne seg selv på dette punktet krever enormt selvtillit.
Jeg har fulgt Oberst en del år nå, gjennom Bright Eyes, Monsters of Folk, Desaparecidos og Conor Oberst and the Mystic Valley Band og med plater som varierer fra hyperaggressive "Read Music/Speak Spanish" til den vakre "Conor Oberst".
Lekent
Selv med den variasjonen har man jo sett minst tendenser i de senere årene: Minimal gitarbasert singer/songwriter-pop.
Så da jeg slo på "The People's Key" og fikk servert et moderne rockealbum, ble det bakoversveis. Ikke bare fordi det kom ut av det blå, men fordi det låter så bra.
Platen starter med "Firewall" og en new age-aktig dialog om menneskeheten. Ikke helt utypisk, men etter to og et halvt minutt lusker gitaren og Oberst karakteristiske stemme seg endelig inn.
Mørkt, dystert og med den vante dommedagsstemningen som følger med tekstene og den knekte stemmen. Som forventet altså, men så skjer det noe bisart. "Shell Games" begynner også i kjent stil, men så kommer breaket og hva skjer?! Jo, synth! Synth!? Herregud, noe så genialt.
Totalt uventet, og det verste av alt er at det funker som bare pokker.
Høy standard
Det er ikke bare synthen som er ny i denne omgang.
Oberst har nesten vendt ryggen helt til folk og americana som han ellers har holdt tett til brystet. Det er moderne rock i gata til Arcade Fire, og selv om jeg alltid kommer til å velge "I'm Wide Awake, It's Morning" og "Cassadaga" fremfor "The People's Key", synes jeg det hele er forfriskende.
For en gangs skyld gir han ut noe som gir deg mer lyst til å smile enn å krype krampegråtende i fosterstilling. Poplåta "Triple Spiral" og vakre "Ladder Song" i tillegg til nevnte "Shell Games" stikker seg ut som klart best, men nå skal det sies at jeg er utrolig svak for Oberst, uansett form.
Likevel tror jeg at for en som ikke har noe forhold til Bright Eyes og liker "The People's Key", kan man vel kanskje utelukke samtlige tidligere plater.
