Royal Albert Hall har vel inntil nylig vært skånet for rungende death metal-skrål. Da sjansen bød seg, tok likevel kvintetten i svenske Opeth med seg all den ondskapen de kunne mane fram, og spilte like gjerne inn en dobbel live-DVD og trippel live-CD på dronning Elizabeths foretrukne konsertscene.

Etter 20 år med en suksesskurve formet som ovarennet i Planica, har bandet blitt allemannseie hos en lyttermasse av en bredde, som er få andre i sjangeren forunt. Oppskriften er en fin blanding av alt fra death metal, til folk rock-inspirerte ballader.

I åletrange dongeribukser, med hår så fettete at hybelsofa-odøren nærmest siver ut av høyttalerne, kjører de fem partysvenskene rett og slett på med hele "Blackwater Park", som med årene har befestet seg som deres magnum opus. Deretter følger én låt fra hver av bandets åtte andre studioalbum. Her er det 1999-utgivelsen "Still Life" med "The Moor", og mesterverket "Harlequin Forest" fra "Ghost Reveries" som er klimaksene, mens et par andre låtvalg ikke falt i like god jord hos undertegnede.

Mikael Åkerfeldts stemme er mindre guttural live enn på plate, noe som iblant fører til at det voldsomme kompet ikke alltid får den nødvendige oppbackingen. På de mindre bråkete partiene står den derimot som en påle. På kjøpet følger en tidvis hysterisk morsom dokumentar om turnélivet, og en ikke fullt så hysterisk intervjurunde med spørsmål fra fansen.

Opeth Foto: JØRN NORMANN PEDERSEN
Opeth Foto: JØRN NORMANN PEDERSEN