I 1959 får en skoleklasse i oppgave å tegne hvordan de ser for seg at verden ser ut om 50 år. Mens de andre ungene tegner romskip, flygende biler og lignende futuristiske drømmer, skribler lille Lucinda (Lara Robinson) frenetisk ned rekke på rekke med tilsynelatende usammenhengende tall.

Alt dette legges ned i en tidskapsel som åpnes 50 år senere, og arket dekket av tall finner etter hvert veien til astrofysikeren John (Nicolas Cage) - via hans sønn Caleb (Chandler Canterbury). John oppdager ved en tilfeldighet at tallene beskriver tid og sted for alle de største ulykkene de siste 50 årene, inkludert tre som ennå ikke har hendt. Spørsmålet blir om han kan gjøre noe for å forhindre disse?

Åpner lovende

Filmen begynner for så vidt lovende. Regissør Alex Proyas («The Crow», «Dark City» og «I, Robot») skaper effektivt den nødvendige voksende følelsen av overnaturlig uhygge som hører til sjangeren. Proyas har tidligere bevist at han er en visuelt dyktig regissør og «Knowing» har innimellom en del visuelle godbiter – blant annet et svært imponerende flykrasj. Men halvveis ut i filmen begynner actionsekvensene å ta mer og mer over, plottet blir mer og mer haltende og det hele ender i en slags kvasireligiøs lapskaus som får deg til å lure på om Scientologikirken og Vatikanet har samarbeidet om å skrive slutten.

Fortapte Nicolas Cage

Nicolas Cage vant Oscar for sin rolletolkning av den fortapte og alkoholiserte Ben Sanderson i «Leaving Las Vegas». Cage ser for så vidt fortapt nok ut i rollen som John Koestler i «Knowing» også – mannen som har mistet sin kone, og med det litt av troen på verden. Dessverre for Cage forblir han litt fortapt i rollen utover i filmen, og etter hvert blir det mer lattervekkende enn troverdig.

(Artikkelen fortsetter under filmvinduet)

Speiler nyhetsbildet

Hollywood har en lang tradisjon for å produsere dommedagsprofetier og katastrofefilmer minst et par ganger hvert år. Som regel kan man også bruke disse filmene for å speile hva det enn måtte være som opptar nyhetsbildet i samfunnet ellers.

«Knowing» forsøker nok å spille på den håpløse følelsen av å være overlatt til krefter utenfor egen kontroll amerikanere flest har i forhold til utfordringer som den økonomiske krisen, klimakrisen og den overhengende trusselen om terror.

Og det virker. «Knowing» toppet kinolistene i USA etter åpningshelgen, og med fare for å virke profetisk tror jeg trygt vi kan spå at det vil komme flere filmer laget over samme lest i den nærmeste fremtid.