Hva gjør du om mannen som er ansvarlig for ditt barns død slippes ut av fengsel? Hvordan takler du å komme tilbake i verden utenfor fengselsmurene? Hva må til for å tilgi en synder?
Spørsmålene i "De Usynlige" er mange, men Erik Poppe besvarer dem alle.
For åtte år siden, midt på lyse dagen, blir barnevognen med lille Isak fjernet utenfor en kafé. Noen minutter senere blir han borte i vannmassene i en elv rett i nærheten, og siden aldri funnet.Moren til Isak, Agnes (Trine Dyrholm), prøver å gå videre i livet og hun og mannen Jon (Trond Espen Seim) adopterer to barn.
De store temaene
Åtte år senere løslates en av de to medskyldige, Jan Thomas (Pål Sverre Valheim Hagen) fra fengselet. Han har lært seg å spille orgel og får seg jobb i en kirke der han blir kjent med presten og alenmoren Anna (Ellen Dorrit Petersen) som har en sønn som er på Isaks alder, Jens.
En dag kommer Agnes til kirken og konfrontasjonen mellom de to er uunngåelig.
Erik Poppe har alltid vært en regissør som har tatt for seg de store temaene og tort å utforske i filmspråket. Filmen fortelles i biter fra Jan Thomas side, før bitene blir hele, når vi ser historien fra Agnes' perspektiv. Denne måten å jobbe på er veldig dristig, men fungerer usedvanlig godt.
Publikum evner å sympatisere med både Jan Thomas og Agnes i denne litt dystre og alvorlige filmen.
Troverdig drapsmann
Pål Sverre Valheim Hagen har både karisma og utstråling foran kamera, og klarer å formidle den indre stemningen, så vel som den ytre hos Jan Thomas. Og regissør Poppe stiller viktige spørsmål; fortjener Jan Thomas en ny sjanse og hva var det som drev han til handlingen?
I jakten på svarene finner vi den danske skuespillerinnen Trine Dyrholm som moren til Isak, Agnes.
Hva vil konsekvensene være når det uunngåelige møtet kommer?
Det er en konstant nerve og spenning i filmen ettersom brikkene faller på plass, og ved bruk av ufokuserte nærbilder og flashback blir vi som publikum dratt rett inn i Oslo by.
"Det var ikke min skyld, jeg har ingenting å be om tilgivelse for?" sier Jan Thomas i filmen.
Har han det? Det gjenstår å se. Jeg anbefaler "De Usynlige" på det sterkeste. Erik Poppe er en av Norges mest spennende filmskapere og han har med den siste filmen i Oslo-trilogien virkelig satt kronen på verket. "De Usynlige" overgår hans to foregående filmer "Schpaa" og "Hawaii, Oslo" og er en milepæl i norsk filmhistorie.