Den unge selgeren Johnny Kristiansen (Christian Rubeck) jobber i den kyniske sosiopaten Fredrik Sagens (Fridtjov Såheim) finansimperium i Stavanger.
Johnny har bestemt seg for å lykkes, koste hva det koste vil. Han fremstår som en glatt type som er villig til å selge sin egen bestemor, bærer sitt svarte slips som en renneløkke rundt halsen og har hele tiden fokuset rettet mot målet sitt: Et partnerskap i Sagens firma.
Skyggeside
Men da hans eldre bror Frank (Kristoffer Joner) kommer med bevis for at hans sjef og mentor bevisst har ofret helsen til sine oljearbeidere for å oppnå økonomisk suksess, tvinges han til å ta et oppgjør med seg selv.
Regissør Arild Østin Ommundsen («Mongoland», «Monstertorsdag») jobber hardt for å trekke oss inn i en skyggeside av oljebyen Stavangers finansverden. I denne verdenen regjerer pengene og «makt er et kraftig afrodisiak». Vinnerne skåler i dyr champagne mens de mottar lap-dances fra lettkledde strippere – taperne lukes fort ut og blir bedt om å søke jobb i pølsebua på hjørnet.
Forutsigbart
Filmen er fotografert like glatt som verdenen den vil skildre og akkompagnert av tidvis flott musikk fra Thomas Dybdahl. Skuespillerne leverer jevnt over godkjent, og det er ikke så mye å utsette på regien til Ommundsen.
Dessverre er det manuset som ikke holder mål. For mye tid går med på å skildre skyggesidene i håp om å skape et hardkokt finansdrama i lekker innpakning. Vi drukner i champagne og drittsekkscener som skal balanseres og settes i kontrast til scener med familieliv. Det fører til at historien går fort tom for drivstoff og fremdrift, og det hele ender opp med å bli litt for enkelt, litt for overflatisk og litt for forutsigbart.
