Vikingmetall er trolig en av de mest harry undersjangrene innenfor rock. Amon Amarth er ett av få band på Yggdrasils mange grener, som behersker sjangeren uten at historier om æser, norner, trelldomskvad og mjød får et komisk tilsnitt.
Til tross for flere tidligere utgivelser med sterkt låtmateriale, har svak produksjon ridd bandet som en mare, et problem de ikke fikk ordentlig styr på før 2008-utgivelsen "Twilight of The Thunder God".
Surtur Rising fortsetter den gode utviklingen, og byr på en knivskarp blanding av lynraske speed metal-riff og blytunge power-låter.
Parallellene til band som Bathory og Týr er klare, men med rendyrket death metal-vokal og langt mer futt i basspedalene.
Best fungerer Surtur Rising imidlertid når bandet skrur metronomen ned et par hakk, og vokalist Johan Hegg virkelig får hentet fart nederst i magesekken.
Når gitarsporene hoper seg opp, og melodier som kunne vært hentet ut av kampscener i Ringenes Herre-filmene smøres på over flere lag, blir det hele veldig bra.
"Doom Over Dead Man" og "Töck's Taunt - Loke's Treachery Part II" er i så måte de kanskje beste eksemplene på dette, mens "Slaves of Fear" og "Live Without Regret" er mer vellykkede "full galopp"-komposisjoner som står til laud.
