Utgangspunktet kunne neppe vært bedre. Et ferskt, humoristisk manus om spioner, svik, utroskap, og jakten på lykke og fremgang – regissert og produsert av wonderteamet, brødrene Coen. Pluss et skuespillergalleri som har nok cred og publikumstekke til å gi deg gåsehud.
Et år etter Oscar-sankeren "No country for old men" sjøsettes den mer lettbeinte komedien "Burn after reading". En komedie som beskrives som en "mørk spionkomedie" av filmselskapet.
Skrudde personligheter
Og mørk er den til tross for at du ler gjennom hele filmen. Personene i filmen er så til de grader skrudde at du fryder deg over skuespillerprestasjonene samtidig som du lider med rollekarakterene. Det er bitterhet, sinne, svikefullhet, lengsel etter kjærlighet og ren dumskap som er gjennomgangstone.
Settingen er Washington DCs statsforvaltning –både den hemmelige og åpne. Hovedpersonene er aktører på forskjellig nivåer i og utenfor systemet, og disse havner på kollisjonskurs da CIA-agenten Osbourne Cox får sparken, og bestemmer seg for å skrive sine memoarer. Dette setter i gang en lang kjede av forviklinger som innebefatter det meste av virkemidlene brødrene Coen er kjente for. Pluss en dash kølsvart humor.
Men for å være helt ærlig – til tross for at vi snakker om ypperste klasse på mannskapet, så er lagprestasjonene ikke helt på topp.
Ikke fast nok i fisken
Brødrene Ethan og Joel Coen har vært litt for løse i snippen i forhold til megastjernene Clooney, Pitt, Swinton osv. Det blir litt for mye ablegøyer fra deres side for helt å smelte inn i filmens røde tråd.
Ikke å forstå det slik at skuespillerne er dårlige, men de er ustrukturerte. Brad Pitt er herlig som blond aerobic-skrulle, George Clooney er overbevisende som egoistisk rundbrenner, og Tilda Swinton gir deg frysninger ned etter ryggen som iskald karrierekvinne. Best er imidlertid John Malkovich som forsmådd ektemann og sparket spion, og Frances McDormand som kjærlighetskrank singeldame.
Hadde de hatt en felles forståelse for hvor dette skulle ende, hadde vi fått en klassiker à la "Fargo" eller "The Big Lebowski". Nå ender vi opp med en svært god film som kanskje har gått seg litt vill.
Men til tross for de nevnte skjønnhetsfeilene – "Burn after reading" er blant årets høydepunkter på kino.