Venter man på noe godt så venter man ikke forgjeves, sier ordtaket. Det stemmer i alle fall i tilfellet 50 Cent. Det skjer en halvtime etter planlagt tid, men med en gang han og resten av crewet hans går på scenen er det som vi forsvinner fra Tromsø og blir tatt med til en «Bada Bing»-lignende nattklubb i New York. Med raketter, lysshow og neonlys glemmer vi kulda, fiskekaker og mack-øl. Hey, vi er jo ikke på denne øya lenger, vi er jo på Manhattan!

Rister på rumpa

Selv om de fleste kanskje hadde håpet at han skulle plukke opp de mest velkjente godbitene fra godteposen først, gjør det ingenting at han starter med noen av låtene han har sluppet de siste to årene. De er faktisk ikke så aller verst de heller. Da for eksempel «New day» hvor vokalen opprinnelig bekles av Alicia Keys. Men what the hell. Det funker på lydspor også. Også «We up» er en aldri så liten ubemerket hit som trolig får både ungjenta på 16 og mor på 45 til å småtwerke litt foran scenen. Dessuten får vi jo alle hitene etter hvert.

Tight band

Dersom man går på hip hop-konsert hører det til sjeldenhetene at man får oppleve et fullblods band på scenen. Det gjør vi med 50 Cent. Meget kompetente musikere akkompagnerer 50 Cents saftige gloser. Dette kommer spesielt godt frem på «Ayo technology», artistens låt sammen med Justin Timberlake og Timbaland. Med en utrolig kul gitarsolo og tung lyd, høres denne versjonen nesten bedre ut enn originalen. 50 klarer har også gjengen, G-unit, med seg på scenen som både hjelper han med rap, synginga og publikumsfrieri. Da spesielt til den kvinnelige delen av publikum (gjett om det ble kø på Gründer!).

Bob Marley

«Who smoke weed in Norway» ropes det fra scenen.. Alle i publikum roper samstemt «Smoke weed» i kor og Bob Marley kommer sigende ut av høytaleren. Det bærer ingen tvil om at kveldens største artist kommer fra nabolaget Sør-Jamaica i Queens, New York og det er der vi er nå.

Wow

Videre tar han oss med på en reise, godeste 50. En reise jeg «Cent» kommer til å glemme. Via Candy Shoppen, hans 22 questions og helt til han avslutter det hele «In tha club». Dette er rett og slett en av de aller beste konsertene jeg noensinne har vært på. Det kan hende jeg er inhabil ettersom jeg ristet på stumpen til P.I.M.Pi 2003 på Sommerlyst ungdomsklubb, og elsket han allerede da, men dette var en konsert jeg sent kommer til glemme!

50 cent, du leverte en konsert verdt en million dollar. Du er hjertelig velkommen tilbake. Jeg drar nemlig gjerne til New York en kjapp tur mens jeg er i Tromsø.