Mara and The Inner Strangeness er et av de nyeste bandene i byens musikkmiljø, men debut EP-en er allerede å få tak i.
Altså, det er ikke lett å finne den. Foreløpig finnes den kun i 100 eksklusive eksemplarer, men over jul vil den bli trykt opp på nytt. Og da også på vinyl.
All bør ta seg bryet med å prøve å få tak i den. Dette kan nemlig være starten på et nytt rockeeventyr.
Referansene på plass
"In Dark Places" inneholder fire låter som tikker inn like over tyve minutter - for øvrig fire veldig gode låter. "A Dark Place" setter standarden fra første sekund. Tenk Nick Cave & The Bad Seeds' "Murder Ballads", My Midnight Creeps, Tom Waits på slutten av 70-tallet, My Bloody Valentine og Grinderman blandet sammen, krydret med en vokal fra Marita Isobel Solberg som høres ut som en hybrid av PJ Harvey, Tori Amos, Lydia Lunch og Patti Smith.
Mørk, dronene retrorock, med en av de tøffeste kvinnelige rockevokalene jeg har hørt på evigheter, er resultatet.
Lovende
Der hvor åpningslåten er beintøff rock, er "Tree Of Tears" mer preget av en sær Tori Amos-vibb, som ligger og lurker gjennom hele platen. Dette takket være Herborg Rundbergs vakre pianospilling, så vel som vokalen i seg selv. Det beste sporet er derimot det korteste, "The Queen of Birds" som er tydelig 50-tallsinspirert og som dratt ut av en Tarantino-film. Det hele er en fabelaktig cocktail med alle de rette referansene, gode tekster og dyktige musikere.
Men det beste av alt er at det låter friskt og nytt. Hvis dette er et band kun i startfasen, så er det bare å glede seg til fortsettelsen.
Jeg holder en knapp på at dette er et band vi vil se mye til i året som kommer.
