Svenske Lykke Li tok verden med storm i 2008 med "Youth Novels" og turnerte så jordkloden rundt før hun gikk på en smell. Tre år senere sitter vi her med oppfølgeren "Wounded Rhymes", og for en plate det er!
Etter singelen "Get Some" som kom ut i fjor høst, skjønte vi fort at det var en ny Lykke Li vi kom til å møte. Mer rocka, høylytt, sint og mørkere enn tidligere. Likevel er det ikke en drastisk forandring. Det er kledelig og føles naturlig for en artist i utvikling.
Allerede på åpningssporet "Youth Knows No Pain" høres det at Lykke Li er i det eksperimentelle hjørnet. Selv om stemmen ennå er like skjør som en ungpike med knust hjerte, og lydbildet er minimalistisk som alltid, er det mange nye elementer å ta tak i. Det er kort og godt bedre låter. Der hvor hun tidligere hyggelig og beskjedent ba om lov til å synge, er hun nå opp i ansiktet på deg og umulig å ignorere.
Den andre forskjellen er at det er flere enkeltlåter som skiller seg ut. En uendelig mengde med potensielle singler. Selv om Lykke Li har blitt råere, er musikken fortsatt like behagelig. Dette er en plate du trygt kan ha på lavt i bakgrunnen like greit som på full guffe i headsettet. Favorittene mine må være "Rich Kids Blues" med herlig orgelbruk og den mer dempede "I Know Places". En opptur av en plate - rett og slett.
