Tidvis kan kommunepolitikk fortone seg som temmelig forutsigbar kjekling, der det viktigste er å få understreket meningsmotstanderes manglende forståelse for hvilke tiltak som bør settes inn i møte med de problemene vi alle står overfor.
På godt og vondt – dette er en del av politikken. Det kan derfor umulig ha kommet som noen overraskelse at det sittende byrådet i sin presentasjon av kommuneregnskapet ønsket å fremheve det de mener har vært dårlige økonomiske disponeringer.
Som kjent er det det forrige byrådet som i all hovedsak må stå til ansvar for fjorårets kommuneregnskap.
Debatten i kjølvannet av årets regnskapspresentasjon har imidlertid ikke vært preget av ulike politiske syn på kommuneøkonomien eller ulike oppfatninger av forhold som har påvirket den.
I stedet har debatten dreid seg om politisk uredelighet, forårsaket av slett håndverk på kommunens øverste politiske nivå.
LES OGSÅ: «For Tromsøs del gjør det debatten rundt nye E8 til en eneste stor farse»
Ikke bare har medlemmer av det forrige byrådet og deres partifeller reagert kraftig. Også store velgergrupper – i ulike politiske leire – sitter igjen med følelsen av å ha blitt forsøkt lurt av byens politiske ledelse.
Det er en berettiget følelse.
Etter maktovertakelsen i fjor høst har det sittende byrådet gjentatte ganger hevdet at det var et kommunalt konkursbo de overtok.
Deres svar har blant annet vært å lempe en betydelig skjerpet eiendomsskatt over på velgerne.
Men den upopulære skatteskjerpelsen skulle ikke bli lett å forsvare, og langt mindre forklare, da det ble klart at kommuneregnskapet faktisk ville ende med 40 millioner kroner i overskudd.
I stedet for å juble for et bedre økonomisk utgangspunkt enn forventet, valgte byrådet å understreke sin oppfatning av en skakkjørt kommuneøkonomi ved hardnakket å fremheve at fjorårets overforbruk var på 100 millioner kroner.
Med andre ord ble «overskudd» til «overforbruk».
Og som iTromsø nylig avdekket: byrådet bidro selv aktivt for at pressemeldingen om kommuneregnskapet ble endret fra noe positivt til noe negativt.
Uansett hvor dårlige råd hun må ha fått i forkant, så faller ansvaret for fadesen nok en gang tilbake på byrådsleder Kristin Røymo.
Riktig nok skal det sies at hun i ettertid har erkjent at budskapet i forbindelse med regnskapspresentasjonen kom ut på feil måte.
Videre har Røymo overfor iTromsø forsikret at hun og kollegaene har lært mye av hendelsen. Man kan ikke unngå å spørre seg: Lært hva da?
Er byrådet blitt tatt i løgn?
I det minste er det avdekket at det politiske lederskapet i Tromsø bevisst har forsøkt å fordreie virkeligheten.
De har forsøkt å forme terrenget for å få det til å passe til et kart de alt hadde tegnet. Det måtte selvfølgelig føre galt av sted. Neste korsvei er ved høringen om et par uker. Det skal bli interessant å se hvor veien går videre for enkelte av de involverte.