Prisene dumpes, og folk går mann av huse for å sikre seg godbiter til spottpris. I media er energinivået høyt og meningen sterke over denne krigen som raser i butikkene. Det interessante er at hvis ikke forbrukerne hadde kjøpt varen, hadde denne diskusjonen vært helt unødvendig, for alt handler om tilbud og etterspørsel. Det er interessant å observere at det reklameres mer for sjokolade og smågodt enn tilbud på skipakker!

Påskeegg med voksesmerter!

Ola nordmann er på tredjeplass i verden når det gjelder inntak av sjokolade, og europeere fortærer hele 60 prosent av det hele verden produserer av sjokolade. Visste du at hver av oss i gjennomsnitt spiser nærmere åtte kilo i året? Tar vi med oss de andre varianter av godteri er det et totalinntak på rundt 14 kilo på hver nordmann. Lurer på hvor mye dette er, kan du løfte på en gjennomsnittlig 4-åring! Det er ikke bare inntaket av søtsaker som vokser, også påskeeggene har fått voksesmerter. De har endret sine størrelser fra å være søte og små som du kunne holde i hånden til størrelser som en fotball. Mitt inntrykk er at det ser ut til at de toppene vi skal på i påsken er spiselige – og ikke noe vi skal oppleve ved fysisk aktivitet.

Energiinnhold og forbruk

Kroppen vår trenger energi, og næringsinnholdet og sammensetningen på det vi spiser er av stor betydning. En 100 grams melkesjokolade inneholder rundt 550 kcal, og en voksen person trenger rundt 2.100 kcal per dag. Denne lille sjokoladen utgjør over 25 prosent av dagsbehovet for energi. På bakgrunn av min kroppsvekt må jeg gå i 1 time og 45 minutter med en hastighet på 6 km/t for å forbruke så mye energi. Dersom jeg jogger i en hastighet av 10 km/t, tar det meg 55 minutter å forbrenne denne sjokoladeplaten. Tar jeg skiene på, må jeg tilbakelegge drøyt en time i skisporet!

Sukkertann?

Jeg nyter søtsaker innimellom og har selv kjent på søtsuget. Hva er det som påvirker dette suget etter søtsaker? Det er forsket mye på dette, og det kan se ut til at forklaringen ligger et gen med navnet T1R3. Forskere mener at dette genet påvirker lysten vår på godteri og andre godsaker. I tungen vår sitter det smaksløker, og der finner vi T1R3, som sørger for at du opplever mange karbohydrater og andre stoffer som søte. I forsøk på mus fant forskere ut at musene som ikke var særlig glade i søtsaker, og fikk tilført genet, nesten ble gale etter sukker. Det er en interessant kunnskap som gjør at jeg tenker at vår utfordring er å kontrollere inntaket av søtsaker, uansett genetisk disponering. Det er forskjell på litt og mye, og utfordringen er hvor du setter grensen. Tenk over det når du skal handle inn til påsketuren og påskeegget.

Turopplevelser og et lite påskeegg!

Påsken er ekstra tidlig i år og gir de aller beste muligheter for å samle turopplevelser – enten det er på fjellet eller ute i naturen for øvrig. Jeg gleder meg til påsken. For meg handler den om skiturer med sekk på ryggen, matpakke, kakao, appelsin og en Kvikklunsj i lommen. Hvis du lurte på om jeg har påskeegg? Det har jeg, et lite søtt ett som passer i hånden og er fylt med deilig påskemarsipan.