Debatt

«Politisk kuvending og århundrets kalvedans»

Når kommunestyret vedtar å utrede noe, ligger det også et fremtidig ønske hos det politiske flertallet om å vedta og iverksette det man skal undersøke.

Ann-Sissel Enoksen. 

meninger

For noen få dager siden vedtok et nesten enstemmig kommunestyre (med unntak av Frp) å utrede bompenger og rushtidsavgift i Tromsø. At en del av de politiske partiene har frontet en politikk som de «økte avgifters nære venner», er noe de fleste vet, men når deler av Høyresiden også skifter retning vekker dette reaksjoner.

Partiet som tidligere ville skjerme innbyggerne fra ytterligere avgifter, ønsker nå at kommunens innbyggere skal belastes med bompenger eller rushtidsavgift som et tillegg til dagens bensinavgift. I avisen den 7. mars var byråd for finans bekymret for at dagens bensinavgift ville parkere planene om å få inn nok penger til å «realisere byens veiplaner».

LES OGSÅ: «Politisk kuvending og århundrets kalvedans»

«Byens veiplaner» – det står der svart på hvitt. Hva med resten av kommunen, er vi mange som spør. Av mangel på distriktspolitikk stemte også Sp for å utrede et system som vil pådra distriktene og mange innbyggere i bynære områder store ekstra pendlerutgifter, og blant annet vil bidra til større avstand mellom by og distrikt. Det sitter langt, langt inne å si det, men slik saken nå står, ser det ut som om det bare er Frp som er tydelig på at de ikke vil pådra mennesker uten valgmuligheter store ekstra pendlerutgifter.

I det politiske landskapet er man uenig om hvor vidt innføring av bompenger eller rushtidsavgift faktisk er nødvendig for å få landet en bymiljøavtale. Det man med sikkerhet kan slå fast er at denne avgiften slår svært skjevt ut. Da er det lettvint å bruke argumenter som at Nord-Norges andre og tredje største by har innført dette (jf. partiet Venstre), i håp om å gjøre den kommende avgiften mer spiselig for kommunens innbyggere. Om partiet Venstre ønsker å fremstå som konkurrerende i avgifter, og ber oss innbyggere om å se til Bergen, er det likevel store forskjeller mellom distriktskommunen Tromsø og Bergen kommune.

Til tross for at kommunestyrets politikere er innforstått med at en bom- eller veiprisingsavgift (også kalt brukerfinansiering for at det skal høres bedre ut) vil slå svært skjevt ut, ønsker kommunestyrets flertall fremdeles å utrede dette. Innbyggere med dårlig bussforbindelse, småbarnsforeldre som må kjøre barna til barnehage og SFO, og mennesker med dårlig råd er alle tvunget å benytte bil på grunn av manglende kollektivtilbud. Det er også disse bilistene som er nærmest byråd for byutvikling sin uttalelse i avisa Nordlys den 31.03.2016 om at «bilister må betale mer». For mange av partiene er dette skarpskodde ønsket etter å utrede bompenger eller rushtidsavgift virkelig å anse både som en politisk kuvending og århundrets største kalvedans.

Les flere debattinnlegg her.