Kommentaren

«Fornuftig skjenkepolitikk – prikk prikk prikk»

Alkoholpolitikk er virkelig ikke lett å bli klok på. Særlig ikke når den i praksis bare er hemmende næringspolitikk.
meninger

Alkoholpolitikk er virkelig ikke lett å bli klok på. Etter å ha jobbet en rekke år i utelivsbransjen er jeg bare enda mer forundret over den enn jeg sannsynligvis ville vært om jeg ikke hadde erfaringen.

For det er dessverre svært ofte en politikk styrt av steile prinsipper, med underlige prioriteringer, som dessverre har svært liten forankring i fornuften.

Det siste tilskuddet på stammen av absurde problemstillinger kom frem denne uken, da iTromsø skrev om den siste skjenkekontrollen utført av Tromsø kommune.

Les: Disse maleriene kan gi pizzarestauranten prikk

Her kommer det frem at den italienske pizzarestauranten Casa Inferno nå risikerer å få en såkalt prikk fra kommunen, en prikkbelastning som i ytterste konsekvens kan koste dem skjenkebevillingen (12 prikker over to år fører til inndragning av bevilling).

Alle som har hatt noen slags befatning med å drive uteplass eller restaurant vet hva dette vil si. Det er både økonomisk alvorlig, det medfører et tap av ansikt i en fra før knallhard konkurranse, og i verste fall betyr det kroken på døra.

Jeg har alltid vært av den oppfatning at skjenkebevillinger er noe som bør være relativt lett å få, og ditto lett å miste. Det første for ikke å trenere saksgang, og forhindre etableringen av nytt og privat næringsinitiativ. Det andre for å luke bort useriøse aktører.

Vi trenger folk med ideer, og de må gjerne heies frem. Vi må da også sørge for å fjerne dem som ødelegger for både bransjens rykte og som har en skadelig påvirkning på publikum.

Tullete prinsipper pakkes gang på gang inn i påståtte edruskapspolitiske intensjoner, som videre kødder det til for seriøse aktører. Da har vi et problem, enn si mange problemer.

Casa Inferno har et femtitalls bilder på veggen, bilder de har kjøpt på nett, ment for å utsmykke det ellers svært gjennomførte interiøret deres.

Bildene er kopier av vintagemalerier fra 20- og 30-tallet, de fleste signert kunstneren Marcello Nizzoli. Originalt går disse for sju- og åttesifrede beløp.

Fin, anerkjent, italiensk kunst fra nesten hundre år tilbake i tid. Han skulle bare visst for en syndefull aktivitet han bedrev i Milano, den godeste Nizzoli.

Det er altså noen av disse bildene som har et visuelt innhold med spesifikke alkoholmerker på seg (urtebrennevinet Fernet Branca og den bitre aperitiffen Campari), og som dermed er å anse som så problematiske at pizzeriaen mest sannsynlig ender opp med å få en prikk på skjenke-CV-en sin, etterfulgt av en påpakning om å ta ned bildene.

Det støtende og prikkfremkallende innholdet må derfor mest sannsynlig fjernes fra veggene. Kommunen tegner og forklarer: «1 prikk for å ha flere bilder på veggene der det er vinglass, flasker og bilder med navn på alkoholholdig drikke. Dette regnes som alkoholreklame». Det siste for liksom å understreke alvoret.

Kommunen har nå tatt bilder av bildene, og disse bildebildene er sendt videre til Helsedepartementet, for å få en ekstra, ekstern vurdering av dem. Hvor mange møter, hvor mange personer, hvor mye ressurser og hvor lang behandlingstid denne kommende, eksterne bildebildeanalysen vil kreve, vites ikke.

Vi skal være glad vi er en rik nasjon. Det er også fint å kunne sysselsette noen ekstra folk sørpå. Tromsø kommune er likevel, dessverre, ikke spesielt optimistiske på pizzarestaurantens vegne.

Jeg har vært borti lignende selv. I en bar jeg tidligere jobbet i brukte vi karosseriet på noen trelitersfat med Mack-øl til å lage lamper. Vi skrudde pærer på innsiden og hengte dem opp over bardisken. Enkle, hjemmelagde, flotte øllamper.

De var muligens noe harry, og ikke spesielt dyre, men vi var nå fornøyde med dem. Dette var før prikkbelastningsordningen var innført, men vi fikk påpakning fra kommunen om at lampeskjermene var ulovlige, fordi det sto «Mack-pilsner» på dem. Så tok en kreativ ansatt malerpenselen fatt og endret bokstavene så det heller sto «Måck-Rilsneb» over de tre lampeskjermene.

De fikk bare henge en stund før ny påpakning kom. Forbudte var de åkkesom. Husker også at bartendere på stedet jeg jobbet fikk beskjed om at de ikke kunne bruke barhåndklær med Macks logo på, sånne håndklær de har hengende i beltet for å tørke ølsøl av glass de serverer i.

Nå var det ovennevnte lampeprosjektet bare et barnslig pek (jo da, jeg ser den), men likevel. Da de først ble laget var det ikke engang noen som hadde tenkt at det varv reklame, men heller noe som ville passe i en bar der vi solgte øl. Å forby framvisning av en logo på et ølmerke på noen lamper og et håndkle har null med edruskapspolitikk å gjøre.

Denne formen for juridisk stivhet har dessverre ikke noen annen konsekvens enn å stikke små kvister i hjulene på næringslivet, og vi ser det hele tiden. De gode intensjonene drukner i meningsløst, byråkratisk tøv som har minimale, udokumenterte virkninger.

Vi har forbud mot alkoholreklame i Norge. Greit nok, det er ikke en kamp jeg har tenkt å kjempe, selv om det er snålt at vi daglig eksponeres for utenlandske TV-programmer og magasiner som har det, samt at fotballkamper og andre idrettsarrangementer som vises på norske TV-skjermer er neddynget i alkoholreklame.

Men, for all del, jeg har ingen som helst slags behov for å tale store alkoholprodusenters sak. Ikke trenger de det. Ikke ønsker jeg det.

Jeg finner det også helt fjernt at det skal være mulig å miste bevillingen for at man har alkoholmenyer liggende på bardisken, slik utestedet Solid har blitt «tatt på fersken» for å gjøre, med påfølgende prikkbelastning.

Jeg er helt sikker på at de ikke visste det var ulovlig. Man er i en bar. Der selger de alkohol. Da må de vel ha anledning til å vise hva de selger og hva det koster? Svar: nei. Det er alkoholreklame.

Og har du lyst til å starte opp en bar der det henger bilder som viser vold og våpenbruk? Sex og nakenhet? Bob Marley som røyker marihuana? Ingen problem.

Kom bare ikke med en drikkemeny, anerkjent italiensk årgangskunst eller et Munch-bilde med noen som drikker. På Tidemand og Gudes nasjonalklenodium «Brudeferd i Hardanger» både drikker de, skyter med pistol og ser generelt ganske lite edru eller skjerpet ut.

Regner med slikt heller ikke er lov. Det er bare å ta et bilde av bildet og la Helsedepartementet, som åpenbart har for lite å gjøre, vurdere det.

Det er bra med skjenkelov som slår ned på skjenking av overstadig berusede, alkoholservering etter skjenketidens utløp eller skjenking av mindreårige. Helt topp.

Men å tro at det har noen som helst slags ønsket, edruskapspolitisk effekt å sensurere kunst, eller nekte serveringssteder å opplyse hva de selger, er både fryktelig naivt og dernest ødeleggende for folk som står på for å gjøre byen til et hyggeligere sted å være.

Da er det ikke forebyggende skjenkepolitikk som bedrives, men hemmende næringspolitikk.

Og det er i grunnen bare latterlig – prikk prikk prikk.