Jeg har merket meg diskusjonen i byens aviser omkring hvor en ny bro over Sandnessundet burde plasseres. Både en og to sjøkapteiner har vært ute og advart mot å plassere den nye brua for nært den gamle. Selv om jeg i min tid «bare» var styrmann, så kan jeg ikke annet enn å si meg enig. «Akilleshælen» til dagens passasjer- og cruiseskip er det store vindfanget som ligger i den ditto store overbygningen. Det sies at for eksempel hurtigruteskipet «Nordlys» har like mye vindfang i overbygget som «Christian Radich» med alle seilene satt. Dersom brua kommer for tett på, og nye seilingsregler skulle tilsi slepebåt-assistanse gjennom bruene på dager med mye vind, da har man økt kostnadene ved anløp av Tromsø betraktelig.
Fra «min tid» husker jeg anløp av Calumet Harbor, Chicago, som en av de virkelig store utfordringer. Her måtte du passere ikke mindre enn fem bruer før man kunne legge til kai. Det var alt fra moderne veibruer som åpnet seg på midten, til gamle jernbanebruer som sakte åpnet seg sidevegs. Så kan man alltid si at Tromsø ikke kan sammenliknes med Chicago. Men Chicago var også en gang en mindre by som vokste og vokste. For å løse transportproblemer som stadig økte, så «slengte man opp» en bro. Og etter en tid enda en, - og nok en. Jeg mener å ane at Tromsø i dag har samme problem, og man løser det ved å «slenge opp» en ekstra bro over Sandnessundet, - og antakelig også en over Ramfjorden. Norge er «rå» på bygging av undersjøiske tuneller. Hvorfor ikke bruke dette alternativet, da det ikke hemmer verken flytrafikk eller skipstrafikk?