Det er flere år siden ordningen med ungdomsfiske ble innført i Norge. Bakgrunnen for ordninga var at man ville sørge for at unge mennesker fikk øynene opp for mulighetene ved å drifte fra egen båt.
Ved utgangen av 2015 var det registrert 11.139 fiskere og 5.914 fiskefartøy i Norge. Antall fiskere i fiskermanntallet var redusert med vel én prosent, mens antall fiskefartøy var relativt uendret sammenlignet med utgangen av 2014, opplyste Fiskeridirektoratet ved årsskiftet. Situasjonen har tilsynelatende stabilisert seg, etter at antallet yrkesfiskere har falt dramatisk de siste 30 årene.
I 1990 var det vel 27.000 aktive fiskere, altså over dobbelt så mange som ved årsskiftet for halvannet år siden. Årsaken er selvsagt mye godt at fiskeriene er modernisert og effektivisert, men også at det å drive med fiskerier ikke er like attraktivt som for eksempel å jobbe i offshorebransjen. Det oppleves som mer status å stå i olje enn å stå i slog.
Det er i dette lyset ungdomsfisket er så uhyre viktig. Skal man få en forståelse av fiskeriyrket, må den komme tidlig. Det er viktig at de som skal drive dette, får kunnskap og forståelse tidlig. Havet er så langt unna en statisk arbeidsplass som man kan komme, og det krever sin mann og kvinne.
Mange er de som har dratt til sjøs med en romantisk forestilling om lettjente penger, bare for å vende i land, grønne i ansiktet og med lukten av slog og solar limt fast i nesehårene. Nå er nok dagens fiskerier delvis av et annet kaliber, men fortsatt er det viktig at de som skal drifte på havet, erfarer at det også kan være krevende, fysisk som psykisk.
Derfor er ungdomsfiskeordningen, som gir ungdom mellom 12 og 25 år adgang til å drive fiske i sommerferien, så viktig. Det er viktig for dem som skal drive det, like mye som det er viktig for de samfunnene som lever av fisk.
De siste årene har det igjen dukket opp noen nye fiskebåter i havnene i regionen. Skal disse ha lokalt mannskap, må ungdommen gå om bord. Ved å oppleve fiskeriene tidlig, er sjansen større for akkurat det.