Syrias naboland Libanon, Jordan, Irak og Tyrkia har blitt strekt preget av denne krigen, på grunn av alle de flere tusen flyktningene som har søkt beskyttelse hos dem. Det er også mange land i verden som ikke vil ta inn flyktninger, men vil heller hjelpe dem der de er. Flyktningkonvensjonen sier at verdenssamfunnet har plikt til å dele ansvaret når konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. Hvorfor skal ikke vi hjelpe de nå når de trenger det som mest?

Daglig setter tusenvis av syriske, desperate flyktninger livet på spill for å nå trygghet, mange av disse kommer ikke fram. Hittil i år har nesten 2000 mennesker druknet når de har prøvd å flykte fra krig og fordervelse. Vi kan ikke risikere å la flere havne på bunnen av Middelhavet. Til nå har en god del land tatt inn flyktninger, et eksempel er Tyskland.

De har ikke bare tatt inn flyktninger, men de har også startet organisasjoner som har gitt ut klær, mat og leker til flyktninger som har kommet til landet. Mange stiller seg kritisk til Tysklands flyktningpolitikk på grunn av at de mener at Tyskland har tatt inn for mange flyktninger og de setter spørsmålstegn med hvor bra hjelpen blir om flyktningene er for mange.

Mange land vil ikke ta inn flyktninger fordi de ser på flyktninger som et problem, og de er også redd for at flyktningene skal øke kriminaliteten i landet. Forskning viser at det faktisk ikke er flyktninger som utfører mest kriminalitet i et land, men de innfødte i landet. Landene de bosettes i stiller også spørsmål ved flyktningenes utdanning, men her er det også gjort en del forskning.

Den viser at tre fjerdedeler av flyktningene faktisk har grunnskoleutdanning. Mange av de har høyere utdanninger, sånn som leger, sykepleiere og ingeniører. De landene som ikke vil ta inn flyktninger ser på dem som belastninger fremfor ressurser. Vi må huske på at de syriske flyktningene kommer fra et land som før krigen var et stabilt land med mange muligheter. Derfor er ikke disse flyktningene ubrukelige for samfunnet, men heller en god ressurs for flere land i verden.

Land som Tsjekkia, Slovakia, Romania og Makedonia er land med dårlig økonomi, og de nekter å ta inn en eneste flyktning. De har også møtt flyktningene som har kommet til landet med tåregass og sjokkgranater. Disse landene vil heller hjelpe flyktningene der de er fordi de har en frykt for det som er ukjent.

De er redde for både kriminalitet og at flyktningene skal være økonomiske kostnader. Hvis et land tar imot mange flyktninger, og det landet ikke har nok jobbmuligheter for alle disse flyktningene, tjener ikke landet noe på flyktningene. Da blir flyktningene en økonomisk belastning for landet. Det er også land som er økonomisk stabile som heller ikke vil ta inn nok flyktninger. Norge er et eksempel på et av de landene.

For å konkludere er vi nødt å hjelpe flyktningene, og vi er nødt til å hjelpe dem på en annen måte enn «der de er». Vi kan ikke bare stå å se på at dette skjer. Vi, resten av verden må gjøre noe.

Flyktninger er gode ressurser for et land og ingen ulempe. Mange land lever i en «fremmedfrykt» og er redde for hva som vil skje om de tar inn flyktninger, men det er det ingen grunn til.

Vi kan ikke fortsette å sette økonomi over menneskeliv, og vi kan heller ikke risikere å la flere menneskeliv gå tapt i deres forsøk på å finne fred og trygghet. Vi er nødt til å stå sammen, og hjelpe til så godt vi kan.