Jeg har med interesse lest innlegget i avisa Tromsø om Stillerom i havneterminalen. Etter min mening har Henry Olsen og andre initiativtakere helt rett i at vi også ser på de tyske falne under 2. Verdenskrig og bombingen av Tirpitz.
Mange av disse var unge gutter – med ikke en sjanse til å unnslippe Hitlers steinharde innrullering. I dag fremstår Tyskland som det landet rettelig er – en stor kulturnasjon – og bærer av vår tids største utfordring – flyktningstrømmen til Europa. Jamfør for eksempel med hva som i dag skjer hos vår allierte på den andre siden av Atlanterhavet. Oppgjøret med 2. verdenskrig og nazismen i Berlin er forbilledlig. Det er derfor rimelig at dette minnes på en god måte.
På den andre siden har Eng et klart poeng – hva med de andre som led – våre egne? For eksempel var vel Tromsø havn et slags transittmottak for Norges største folkeforflytning noensinne – tvangsevakueringen av befolkningen ifra Nord-Troms og Finnmark. Et stort sår i den nasjonale historien og altfor lite både fortalt og kjent i store deler av landet. Tromsømannen Ragnar Hansens (direktør på Grand Hotell) organisering av mottaket og viderebefordring var helt avgjørende.
Innsatsen på Narvik-fronten av soldater fra Troms var videre formidabel og den norske offensiven startet jo også i Sør-Troms. Om ikke alt – så kan deler av dette tas inn i et stillerom. En god kobling mot Narviksenteret og gjerne Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, skaper en god kobling mellom to viktige byer i denne sammenhengen
Jeg synes altså at begge har et poeng og at dette bør gjøres – og aller helst sentralt i byen. Da er havneterminalen godt egnet.