Jeg skjønner jo at jeg går i baret med å skrive om det selv, men det får stå sin prøve.

De siste månedene har kvinner stått frem, enten på vegne av seg selv eller andre, og det har i mange tilfeller fått konsekvenser for de som trakasserer.

Ikke bare kvinner har tatt bladet fra munnen. TV- og radiopersonlighet Aleksander Schau klarte nærmest egenhendig å endre milliardkonsernet TV2 sine rutiner for rapportering av seksuell trakassering.

Det er ikke denne delen av #metoo jeg er lei av. Tvert imot. Dette må fortsette. Få av oss er upåvirket. Mange av oss har også tatt noen lengre blikk i speilet enn før de siste månedene og kanskje spurt oss selv: Hva med meg? Har jeg noen gang gått over streken? Bra det også.

Men noen elefanter som rører rundt i glassbutikken blir det jo alltid.  Eller dinosaurer er kanskje rette betegnelse i denne sammenheng. Dinosaurer i alle aldre.

Noen mener at må folk roe seg, andre fremholder at gamle gubber fra en annen tid nærmest bør frikjennes for grisete oppførsel av nevnte grunn. Atter andre avslører sin egen hjelpeløshet ved å hevde at nå går det ikke an å sjekke opp kvinner lenger. Det gjør det. La meg understreke det.

I et kommentarfelt jeg nylig kom over leste jeg et innlegg fra en tidligere dørvakt. Han fortalte at han i jobben hadde opplevd å bli både kysset og sleiket i fjeset. Hans edlere deler var også blitt klådd på uten samtykke. I samme kommentar ble det fremholdt av mannen at han ikke hadde følt dette som skremmende eller hatt noen traumer grunnet dette i ettertid.

Han tok det heller med godt humør, og lo litt av det hele. Hans konklusjon var dermed at det handlet litt om hvordan man tar det også. At det måtte gå an å se litt stort på det, liksom. Det gjorde jo han.

Det er her det går av sporet alt sammen. Jeg har selv jobbet som dørvakt. I en tiårsperiode brukte jeg stort sett hver helg på å stå i døren på diverse steder i Tromsø og Bergen. Jeg har opplevd alt denne dørvakten nevner. Klåing, sleiking og diverse tilbud fra kvinner med ofte skyhøy promille.

Jeg har, med rette, heller ikke følt noe behov for å benytte meg av #metoo på bakgrunn av dette. Det nemlig noen gedigne forskjeller her. Forskjeller som vi snarest mulig bør ta innover oss.

Jeg var aldri redd for at pågående, berusede kvinner med ufyselig oppførsel skulle utsette meg for grov vold og voldta meg etterpå. De utgjorde ingen fysisk trussel for meg. For mine kolleger og meg selv var disse opplevelsene noe vi flirte av. En kjærkommen kilde til komiske historier vi fortalte til egen og andres forlystelse over en øl etter stengetid.

Det #metoo handler om er noe helt annet.

Se for deg at den som klår er dobbelt så sterk som deg, og stadig mer irritert over at du ikke gir ønsket respons. Stadig sintere. Du vet hele tiden at et tenkelig utfall er at han blir voldelig. Faren for at klåingen fra en fysisk sterkere, aggressiv person kan ende i seksuelt overgrep er absolutt til stede.

At dette er en ganske alvorlig tilleggsbelastning er kanskje ikke så vanskelig å tenke seg. At det kan få ettervirkninger for offeret er også lett å forstå.

Og, ja, det finnes selvsagt menn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Og ja, det er kjempealvorlig. Et seksuelt overgrep mot en mann er like ille som mot en kvinne. Og selvfølgelig finnes det en rekke menn som har helt relevante ting å fortelle om i denne sammenheng. Det er ikke de vi diskuterer. Disse vil ikke bagatellisere andres opplevelser.

Vi snakker om deg som innbiller deg at du vet hva det dreier seg om fordi en dame klødde deg på pikken en gang, og det var det. Du synes derfor det er mye syting fra kvinnene som bruker #metoo som en ventil til å endelig fortelle.

Så slutt å bagatellisere seksuell trakassering. Slutt å påberope deg erfaring på området, hvis det er dette du bringer til torgs. Det er ikke det samme. Ubehagelig? Ja vel, men ikke det samme som den store majoriteten av dem #metoo handler om.

Som et kjent, forhenværende sportsanker ville sagt det: Ha en trakasseringsfri jul.