Kommentaren

«La hestkuken dø i fred»

Den nordnorske humoren har lenge surfet på gammel storhet, men i møte med en alvorstynget verden, har den bukket under, og ligger nå på sotteseng med respirator.
meninger

Det er bare å dra ut pluggen. La den sovne stille inn nå. La hestkuken dø i fred.

Oluf og Arthur Arntzen har abdisert for lenge siden, «Du skal høre mye» er et fjernt minne, Dag Sørås har flyttet til Oslo og vi har igjen havnet i posisjonen vi var i før i tiden, der vi bare blir ledd av.

Det er så trist. Den evinnelige krangelen om fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark har krevd sitt første offer.

Prosessen rundt fylkessammenslåingen har vært tung og strid. Først sa Nordland nei takk og farvel til et felles Stor-Nord-Norge, tok med seg Lofoten, Helgeland og Fauske og viste oss fingeren fra sør.

Fusentastene fikk attpåtil tilsneket seg PCI-behandling for hjertesyke i eget fylke, slik at de ikke lenger trenger oss i nord. Hjerteløse separatister!

Og da sto vi alene igjen her oppe, Finnmark og Troms. Og vi blir aldri enige. Vi har prøvd med frivillighet, vi har prøvd med forhandlinger, vi skal snart forsøke tvang. Hva som helst, så lenge ingen av partene trenger å gi noe.

Enhver debatt med kraftige motpoler kommer alltid til stadiet der noen på et desperat tidspunkt drar frem nazikortet. Såkalt hitling. Og når debatten hitles, er den vanskelig å få inn på rett spor igjen. Vi har allerede hørt at finnmarkinger har sammenlignet prosessen med tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark under krigen.

Men det skulle ikke stoppe der. Nå har forsyne meg noen dratt paralleller og sammenlignet fylkesrådslederen i Troms, Willy Ørnebakk, med selveste Adolf Hitler. Noen digitale «gutta på vidda» har laget en video med utgangspunkt i filmen «Der Untergang», og scenen der Hitler er i ferd med å skjønne at krigen, den andre verdenskrig, er i ferd med å gå skikkelig til måsene.

Hitler er sint. Hitler brøler, skjelver på hendene, svetter, raser og tordner og er så forbanna slik nesten bare han kunne være. Skuespiller Bruno Ganz er så overbevisende at det nesten er vanskelig å ta opptak av den ordentlige Hitler på alvor etter å ha sett filmen.

De moralløse finnmarkslemmingene har således laget undertekster på norsk, der de harselerer med fylkessammenslåingen, at Hitler liksom er Willy Ørnebakk. Det gjøres narr av blant annet Tromsø, Troms, herværende avis og hele debatten som sådan.

Dette er, så vidt meg bekjent, det første forsøket på humor i denne tidvis enormt tilspissede og humørløse debatten.

Det humoristiske grepet, altså å lage undertekster fra den spesifikke scenen i «Der Untergang», er et gammelt grep. Faktisk er det så vanlig at fenomenet har egne forum, og det har vært brukt i alskens sammenhenger siden de forskjellige variantene begynte å poppe opp i kjølvannet av den originale filmen i 2004.

På engelsk og tysk Wikipedia er det lange utgreiinger om fenomenet, der blant annet «Der Untergang»-regissøren roser det og uttrykker hvor morsomt han synes det er. En tysker som ler, altså. Av poenger sentrert rundt andre verdenskrig og Hitler. Det sier ikke lite.

Jeg har sett klippet brukt om alt fra engelsk fotball, PC-support, aviskrigen i Tromsø og nynorskdebatten.

De første gangene holdt jeg på å le meg i hjel. Nå er det ikke fullt så morsomt lenger, litt som «Grevinnen og hovmesteren». Ikke for at det er drøyt, trist eller dratt langt. Men fordi det er litt oppbrukt.

Å bli støtt av det er derimot ikke mulig. Så hårsår og panisk krenkekåt er det nemlig ingen som er. Med mindre fenomenet havner som et humoristisk innslag i debatten om fylkessammenslåingen i nord.

Da er det slutt på all moro. Da er det pur, ond hitling. Da mener de skyldige at Willy Ørnebakk er Hitler. I hvert fall at han er like ond, og det sier ikke lite, med tanke på hvor ond Hitler var. Hitler var nemlig kjempeond!

Og Ørnebakk tror angivelig at noen i fullt alvor mener han er helt på grensen til nazist. Og det er jo drøyt.

Ørnebakk sier han ikke har sett videoen selv (selvsagt har han sett den), men sier til NRK at han har fått meldinger fra folk, og har dermed grunnlag til å mene at det hele er trist og dratt så aaaaltfor langt.

For å gi grovheten en relevant parallell sammenligner han tullevideoen med e-posttrusler der fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech, fikk meldinger om at det var synd han ikke ble drept på Utøya.

Bech ble altså skutt på Utøya, på ordentlig, og overlevde på mirakuløst vis. Men han skulle bare visst hvor drøyt det er å havne i en humorvideo, så kunne han fått kjenne på skikkelig ondskap med reelle ofre. Det er nemlig noe av det groveste og tristeste som kan skje i offentligheten.

Man kan saktens spørre seg om de har hørt om internett i fylkespolitikken i Troms. Innsikten i selvpåført krenkelsessutring, påtatte offerroller og stakkarslige hersketeknikker er åpenbart bedre iallfall. Og den virkelige taperen her? Jo, det er nordnorsk humor, det.

Så takk for alt, O’ ramsalte, nordnorske humor. Det var gøy så lenge det varte. Og fy skamme seg til humordrapsmennene i Troms fylkeskommune.

I en annen tidsepoke ville jeg kalt dem førrbainna surpeisa og en gjæng hælvetes gørre hestkuka. Men den tid er over.

Nå har til og med alvoret smittet oss fra sør.