Sist ute var avdelingsdirektør Trond Brattland i sitt tilsvar til Steinar Pedersen, tidligere Leder av Helsehuset, i Nordlys lørdag. På årsmøtet til Pensjonistenes Fellesorganisasjon i Tromsø, på Kystens Hus den 6. mars, var Gunnhild Johansen fra Tromsø kommunestyre invitert for å holde et innledende foredrag.
Her ble det redegjort for en studietur til Danmark, med både spennende og spenstige forslag til løsning på problemer vi har felles innen helse og omsorg. Gunnhild Johansen kom også inn på problemene tilknyttet de 200 millionene, angivelige grunner til overforbruket, og mulige løsninger på problemet. Etter foredraget var det ordskifte, men leder Frits N. Jensen måtte her sette klare begrensninger – ellers hadde vi blitt sittende og debattere til den lyse morgen.
Det jeg sitter igjen med, både etter direktør Brattlands og Gunnhild Johansens redegjørelse er tanken om at dette er for lite for sent. Nå har jeg ingen erfaring med drift av en kommune, og jeg har heller ingen politisk bakgrunn. Jeg vet heller ikke hvordan regnskapsføring i en kommune skiller seg fra regnskapsføring i en tilsvarende stor bedrift. Jeg kan bare spørre: Måtte det bli hele 200 millioner kroner i overforbruk før man reagerte?
Var det virkelig ingen, både innenfor det politiske miljø og det helsefaglige miljø, som kunne ha dradd i bremsa på et tidligere tidspunkt, for eksempel ved «bare» 100 millioner kroner? Ingen betviler at de 200 millionene er brukt innenfor helse og omsorg, men var det ingen som reagerte på det økte aktivitetsnivået som de 200 millionene helt sikkert medførte? I en privat bedrift ville kvartalsregnskapet ha vist hvilken vei det bar og revisor ville ha reagert.
Jeg er ikke ute etter å fordele skyld, jeg er bare en pensjonist som er bekymret for fremtiden innenfor helse og omsorg i kommunen der jeg bor.
Både direktør Brattland og Gunnhild Johansen er klare på at overforbruket skal tas ned i løpet av inneværende år. Her tillater jeg meg å være dypt uenig. Vi har allerede snart lagt bak oss første kvartal av 2018, og jeg frykter for at stengte avdelinger i diverse kommunale helseforetak da er det eneste som monner. At enkelte brukere har mottatt doble tjenester, og at dette nå skal opphøre frykter jeg bare vil være småpenger i den store sammenheng. At direktør Brattland skal ta en prat med UNN angående for tidlig utskrevne pasienter, frykter jeg ikke fører til noe. Dette vil bli stat mot kommune, og her vinner alltid staten. Kommunen må gå bort fra vedtaket om å nulle ut hele overforbruket i 2018, og i hvert fall også bruke 2019.