«Kan det oppstå interessekonflikt når du skal jobbe både for ordføreren i Tromsø og Aps sametingsgruppe», spør journalist Martin Lægland i iTromsø 8. mars. Robert Greiner, som i tillegg til å være politisk rådgiver for ordfører Kristin Røymo (Ap), skal nå også inn i rollen som gruppesekretær for Aps gruppe i Sametinget i en 10 prosentstilling.

«Jeg skjønner hva du spør om, men jeg kan ikke tenke meg noen sånne tilfeller. Jeg er ikke utøver av politikk, men jeg gir råd i kommunen, og skal være sekretær for gruppa. Skulle det derimot oppstå en situasjon, så får vi ta det derfra», svarer Greiner.

Da det foreligger en situasjon, spør jeg derfor Greiner som politisk rådgiver for Røymo, om han rådga ordføreren i forkant av møtet som sametingsråd Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund, NSR) kunngjorde på hjemmesiden til Sametinget. I kunngjøringen fra Sametinget ble det opplyst at sametingsråden og politisk ledelse i Tromsø kommune skulle møtes 1. desember 2017 i Tromsø. På sakslisten sto blant annet Skansen som «Samisk senter» og Sametingets samarbeidsavtale (les utbygging av avtalen, min bemerkning) med Tromsø.

Sametingets kunngjøring ble møtt med forskrekkelse og fortvilelse i Tromsø. Men plutselig forsvant kunngjøringen på sametinget.no og møtet ble øyensynlig avlyst. Nå lurer jeg på om Greiner ga ordføreren råd om valg av tema før møtet med sametingsråden fra NSR? Slettet Muotka møtekunngjøringen etter råd fra Greiner?

Registrering av stedsnavn på samisk er prioritert satsingsområde for Sametinget. Sametingsråd Ann-Mari Thomassen (NSR) minnet tromsøværingene gjennom pressen om at cirka 500 stedsnavn på samisk på fastlandsdelen av Tromsø «ligger på vent». Og i kommunen er de nå i gang med å forberede forslag om stedsnavn og skilting på samisk.

I et brev datert 21. mai 2014 ber Sametinget under henvisning til samarbeidsavtalen, om at kommunen utreder at «Tromsø skal ha som målsetting å utvikle en tydelig samisk orientert by gjennom avtaler med Sametinget». Sametinget instruerer Tromsø kommune. Det står faktisk «skal ha». Politikken skal etnifiseres. Geografien skal samifiseres. Hvis Sametinget får viljen sin.

Gjennom avisene er innbyggerne i Tromsø orientert om at Røymo og Muotka er enige om at samarbeidet mellom Sametinget og kommunen skal videreutvikles. Hvorfor og hva denne videreutvikling går ut på, bør Greiner rådgi ordføreren å orientere folket om.

Robert Greiner er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Han har vært journalist i NRK Sápmi, medlem av Samisk programråd i NRK og styremedlem i Tromsø sameforening/NSR. Han har jobbet som politisk rådgiver for fylkesrådslederen i Troms fylkeskommune samtidig med fylkesråd for Plan og næring, Willy Ørnebakk (Ap), og politisk rådgiver Raimo Valle (Ap) som har vært statssekretær for samiske saker.

Ørnebakk som nå er fylkesrådsleder, var innvalgt på Sametinget fra 1997 til 2013. Han har vært sametingsråd og også Aps kandidat som sametingspresident. (Fylkesordføreren i Finnmark har vært statssekretær for samiske saker og avdelingsleder ved Senter for samisk helseforskning ved UiT).

Politikkutviklingen skjer i et system hvor personer med politisk engasjement har «dobbeltstemme».

I perioden da Greiner var politisk rådgiver for fylkesrådsleder Myrseth, fikk samepolitikken et løft som er blitt forsterket under Ørnebakk. Det bekreftet sametingsråd Muotka i iTromsø 30. november 2017. I intervjuet opplyser hun at hun og fylkesrådsleder Willy Ørnebakk er enige om å se på mulighetene for å lage en regional plan for samisk samfunnsliv.

Å få utarbeidet en ny samarbeidsavtale mellom partene er de to også enige om, ifølge Silje Karine Muotka. (I Gardermoen-avtalen ble det tatt inn et punkt om samarbeidsavtale mellom Sametinget og det nye fylket). Ørnebakk som ikke har kommentert Muotkas opplysninger, har skrevet under på Gardermo-avtalen.

Andelen innmeldte i Sametingets valgmanntall i forhold til antall stemmeberettigede i Troms er tre prosent. Sametingets demokratiske legitimitet er tilnærmet fraværende. Blant innmeldte i Sametingets valgmanntall i Finnmark er det ikke noe sterkt ønske om at Sametinget skal tildeles stadig mer politisk og forvaltningsmessig makt.

Kravet om mer politisk- og forvaltningsmessig makt til Sametinget kommer først og fremst fra bysamene blant annet i Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo og fra den samepolitiske eliten, ikke fra samer flest. Har Greiner orientert ordføreren og ledelsen i Ap, SV og Rødt i Tromsø om dette? Jeg antar at Aps gruppe på Sametinget er klar over dette.