Da UiT og Høgskolen i Finnmark slo seg sammen i 2013, og navnet på den nye institusjonen ble «Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet», var jeg sikker på at det var et midlertidig navn. Et kompromiss, kun for å roe gemyttene i Finnmark ved at UiT ikke skulle få beholde sitt navn uten å gi fra seg noe.

Gi og ta. Det er helt vanlig i fusjonsprosesser. Se bare på «SAS Braathens» og «StatoilHydro» som kort tid etter fusjonene gikk tilbake til navnet til det største selskapet.

Så inderlig feil jeg tok. Istedenfor å skrote navnet har Tromsø siden levd med en stigende arktisk rus som nå begynner å bli uforsvarlig. Alt skal for tiden være arktisk. Vi trenger en arktisk avrusning.

Tromsø kommune har satt seg det hårete målet å bli en «arktisk hovedstad». Sakte, men sikkert, skal ordet «arktisk» presses inn hver krik og krok på rådhuset og i alle kommunale sakspapirer.

I fjor leide kommunen inn konsulentselskapet Rambøll og PR-byrået Kreab for å hjelpe dem med å lage en plan for å markedsføre den arktiske hovedstaden. Og i PR-bransjen er det ikke bare gode råd som er dyre.

Resultatet ble at kommunen, sammen med fylkeskommunen, har startet et treårig prosjekt for å gjøre Tromsø til arktisk hovedstad. Prosjektet er en PR-kampanje i ordets rette forstad, med en stiv prislapp på 12 millioner offentlige skattekroner. Til å ha «krise» i kommuneøkonomien, har Tromsø sannelig god råd.

«Hvorfor det?», er spørsmålet som bør stilles hver gang byråkrater eller politikere setter i gang med nye prestisjeprosjekt, og sender regninga til skattebetalerne. Hvorfor skal vi bruke millioner på et svimlende dyrt PR-stunt?

Svaret har Magne Amundsen, næringssjef i kommunen. Han holdt torsdag et innlegg til toppbyråkratene i Nord-Norge hvor han med brennende engasjement fortalte hvorfor det var klokt, ja, nærmest livsnødvendig å profilere Tromsø som en arktisk hovedstad.

– I Brussel vet de ikke at det bor folk i Arktis. De tror alt her er uberørt, og vil verne alt som er her! Vi må vise at det bor folk her. Vi har arktisk kompetanse, arktiske ressurser og arktisk nysgjerrighet, sa han mens ordene «havrommet», «fokusområder» og «vår historiefortelling» lyste på et lerret bak ham.

I resten av Europa tror de altså at det er folketomt i Tromsø og Nord-Norge. Da blir det litt vanskelig å forklare hvorfor vi ser besøksrekord år etter år fra turister fra hele verden – og særlig Europa.

Og om EU vurderer å lage regelverk som vil påvirke Nord-Norge negativt – så er det utenriksdepartementets oppgave å ivareta norske interesser. Ikke PR-ansatte i kommunen.

Nuuk på Grønland har for øvrig omtalt seg selv som «arktisk hovedstad» i nesten 20 år. Og i motsetning til Tromsø er Nuuk en hovedstad. Som om ikke grønlenderne har blitt dårlig nok behandlet av Danmark, så skal nå Tromsø kommune stjele klærne deres.

Kommunen kaster penger på en PR-kampanje uten å ha noen klare mål om hva de vil ha igjen for pengene. Hva er egentlig målet? Er det å få penger fra EU til infrastruktur som jernbane fra Finland? Å få støtte til næringslivsprosjekt? Å selge mer fisk? Det virker ikke som om det er en eneste plan bak kampanjen.

Derimot har de svulstige målsettinger om at de skal «lage en omforent forståelse av hvordan det skal arbeides med å befeste og styrke Tromsøs rolle som Arktisk hovedstad blant aktuelle aktører». Jonas Gahr Støre kunne ikke sagt dette mer utydelig om han prøvde.

Hvem er det som har definisjonsmakten for hva som gjør noe til en «hovedstad»? Tromsø blir ikke noen «arktisk hovedstad», bare fordi administrasjonen og politikere synes det er hyggeligere å sysle med grandiose, internasjonale prosjekt, enn å rydde opp i kommuneøkonomien. Sykehjem, eldreomsorg, og skole er ikke like spennende som internasjonal politikk. Men det er det som er oppgavene til kommunen, selv om det virker som de har glemt det.

Denne uka kom nyheten om at et UiT-utvalg mener at «Universitetsmuseet» ikke har et vanskelig nok navn som det er. De foreslår at det nye museet skal ha doktorgradsavhandlinga av et navn, «Norges arktiske universitetsmuseum».

Nå skal det klistres «arktisk» foran enhver bedrift og organisasjon i byen, uten at innbyggerne her har noe som helst forhold til begrepet. Snart får ikke studentene ved UiT kalle seg studenter lenger, men må bli omtalt som «Arktiske kompetansehevende kunnskapsjegere».

Det virker som om ingen egentlig vet hva konseptet «Arktisk hovedstad» inneholder. Det får en del ufrivillig morsomme konsekvenser. Administrasjonen og politikerne i kommunen har bestemt seg for at alt de foretar seg skal stadfeste Tromsø rolle som arktisk hovedstad. Den nye parken som skal bygges på Prostneset skal ifølge kommunale dokumenter «forsterke Tromsøs rolle som arktisk hovedstad».

Snart kan det ikke bygges et busskur her i byen uten at det skal «overbevise verdenssamfunnet om Tromsøs ubestridte rolle som en arktisk metropol».

I juni skal kommunestyret starte en omfattende kuttrunde for å slippe å havne i uoverkommelig gjeld. Kommunen har rett og slett ikke råd til alt de har lyst å gjennomføre, og må begynne å kutte. Jeg har en god idé om hvor de kan starte.