I forbindelse med den nært forestående sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark er det mange spørsmål som dukker opp. Skal administrasjonsenter ligge i Vadsø eller Tromsø? Et spørsmål som også er lite belyst, er om alle de lover og forordninger som til nå bare har vært gjeldende i Finnmark også skal gjelde helt til Kvæfjord og Tjeldsund sør i Troms?

Som gammel abonnent på UiT-tidsskriftet «Ottar» vil jeg rette søkelyset på utgave nummer 5 2016 med tittel: «Hvem eier hva i Finnmark». Redaktøren reiser her de viktige og interessante spørsmål ved følgende artikler:

• «Finnmark – tidligere statlig eierskap på sviktende premisser» av Steinar Pedersen.

• «Rettskartlegging i Finnmark – siste etappe i ”de lange tidsaksers juss”» av Jussi Erik Pedersen.

«NIKUs sakkyndige utredninger for Finnmarkskommisjonen» av Eythorsson og Thuestad.

• Samt «Finnmarkskommisjonens rapport om Nesseby og Svartskogen».

Her er det mye innviklet juss, og man kan spørre: Har fylkespolitikerne i Troms satt seg skikkelig inn i alt dette før sammenslåing? Har regjering og storting i Oslo satt seg skikkelig inn i alt dette før sammenslåing ble bestemt? Skal for eksempel Finnmarksloven gjelde bare til kommunegrensen mellom Alta og Kvænangen, eller skal den gjelde helt til Kvæfjord – Tjeldsundområdet i Sør-Troms? Dette er vel det aller viktigste spørsmål som bør debatteres, sammen med spørsmålet omkring det nåværende Finnmark fylkes representasjon på stortinget etter sammenslåing.

Et spørsmål som er viktig for oss vanlige folk er: Vil vi i Troms få lov til å kjøre like mye snøscooter som våre svigerbrødre og søstre i Finnmark etter en sammenslåing?