Ja, Lars Echroll, jeg – sammen med flertallet blant oss, oppfatter EU som noe galt og negativt (iTromsø, 19. juni). Det er allerede nok å påpeke ja-sidens overkjøring av folkets vilje, samt selve Grunnloven, noe som legger for dagen en stor respektløshet for disse.
Her tar ja-siden dermed ikke demokratiet på alvor, noe som videre avspeiler seg i EU-byråkratiet selv, som åpenbart godtar disse udomokratiske premissene vår tilknytning er tuftet på.
Jeg står videre fast ved at EU etter alt å dømme tar sikte på en vedvarende vekst i ressursforbuk. Dette ser vi blant annet utifra Acer og de nye strømkablene som skal forsyne kontinentet under EUs egen råderett.
Dertil ligger det vel nokså klart i kortene at vår nye “frelser” og religion – globalismen, vil måtte medføre voksende trafikk, aktivitet og derfor ressursforbruk. Beklager, men jeg forblir da en hedning og vantro til dette. EU’s “ambisiøse miljøpolitikk” er etter alt å dømme lite annet enn skuebrød.
Jeg skal vedgå at jeg tok hardt i da jeg betegnet folkeavstemningene som solide nei-flertall. Det jeg misset å få med her, var meningsmålingene i ettertid. Disse tilkjennegir vel strømningene i folket ytterligere.
Og sammen med Brexit i England, samt valget i Italia, sammenfaller således din referanse om «solid EU-støtte blandt befolkningen i medlemslandene» dårlig. Henvisningen til meningsmålingsinstituttet Eurostat, minner da mer om bukken og havresekken.
Nei, EU er dessverre ikke noe stort tema i debatten, og slik har da ja-siden fått høve til å underlegge oss EU i det “stille” gjennom EØS og Acer. Storting og regjering har altså overført myndighet til en makt der Norge ingen medbestemmelse har. Er du virkelig komfortabel med slike varsler?