De fleste i Norge kan nå se fram til noen fine feriedager, med fri fra jobb og skole og med planer om turer og opplevelser. Noen – og stadig flere – kan ikke det. Foreldre med dårlig råd som ikke kan tilby barna gode ferieminner har dårlige dager. Barna gruer seg til skolestart og klassekameratenes fortellinger, som de ikke kan ta del i.

Røde Kors sier at stadig flere oppsøker deres tilbud om gratis ferie, og begrunner det med den generelle utvikling i samfunnet og de økende sosiale forskjeller. Organisasjonene gjør en fantastisk jobb med å gi barn og deres familier noen sommerdager med gode minner. De fortjener ikke å ha den vanskelige jobben det er å måtte avvise familier på grunn av stappfulle arrangementer.

Det viktigste er å angripe årsakene til at så mange nå trenger gratis ferie. Når forskjellene øker, og de som har lite og minst får enda mindre, mens de rikeste blant oss får store skattekutt, er det bevisste politiske valg. Når høyreregjeringen tilbyr flere midlertidige ansettelser, manglende kamp for heltidskultur i arbeidslivet og ringevikar-ordninger, preger det en families hverdag, og gir utrygghet året rundt.

Når regjeringen skryter av rekordhøye bevilgninger til fattigdomstiltak, er det like lite raust som deres egentlige forslag. Sannheten er jo at det var regjeringens støttepartier i Stortinget som sørget for å kreve betydelige økninger i regjeringens budsjettforslag til både barnefattigdom generelt og til feriearbeid i organisasjonene spesielt.

Som samfunn er vi alle tjent med at de som styrer bidrar til mindre forskjeller mellom folk. Den norske modellen som bygger på å skape og dele, har vist at det er mulig å utvikle et moderne samfunn, der vi både stiller krav til og tar vare på hverandre. En utvikling med stadig større forskjeller mellom folk er både unorsk og tar samfunnet i feil retning.