Skuddpremie på arter som rev og kråke er en feilslått strategi for å øke bestandene av andre arter.

På Varangerhalvøya ble det i en fireårsperiode drevet intens jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Til tross for at det ble drept cirka 600 rødrever, kunne det ikke påvises at dette hadde innvirkning på rypebestanden.

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet mer enn 40 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 prosent av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter.

Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder.

Effektiv beskyttelse av trua arter kan best oppnås gjennom redusert jakt og storskala bevaring av artenes leveområder, ikke ved å ta livet av dyr som hører til i naturen. Det bør ellers ikke være en kommunal oppgave å legge til rette for økt jaktutbytte for jegere. I forhold til husdyrhold bør beskyttelse av nyfødte lam om våren være en selvfølge.

Det er kanskje mer bekvemt å skylde på andre arter og drive jakt på dem enn å snu vårt eget handlingsmønster. Men på den måten skyver vi bare problemene foran oss, og kommer dermed på etterskudd med tiltak som kunne redde arter. Alle arter har sin plass i naturen og alle dyr har egenverdi – dette bør det tas hensyn til i artsforvaltningen.