Skal vi holde velferdsstaten frisk, må helseministeren komme med tiltak.

Velferdsstaten er en kompleks organisme. I denne er fastlegene sansene, som møter og ser mennesker med helseplager. Men de er også nervesystemet som sender folk videre til rett oppfølging.

I tillegg er de immunforsvaret, som hjelper kronikere med å holde seg frisk. En slik jobb krever mye, i form av medisinsk kompetanse, medmenneskelige evner og kjennskap til velferdssamfunnets ordninger og tilbud.

Politikere bør følge med på denne tjenesten. Utfordringer her vil ha innvirkning på resten av velferdsstaten, og et styringsdyktig parti må ligge i forkant med justeringer. Hvis sansene, nervesystemet eller immunforsvaret skulle svikte, har man åpenbart et problem. Hvis alle tre funksjoner svikter, er det krise.

En varslet krise: Fastlegeordningen er i krise, ingen tvil om det. Over 80 prosent av fastlegene jobber mer enn arbeidsmiljølovens krav om 40 timer i uken. Nesten to tredeler av fastlegene vurderer å slutte i jobben på grunn av arbeidspress i løpet av de siste seks månedene.

Hvorfor har en slik krise fått utvikle seg uten at helseministeren la merke til det?

Delvis er det fordi han ikke ville høre. Han kunne ha fått det med seg da Arbeiderpartiet for over ett år siden foreslo en plan for å sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten. Høyre, Frp og Venstre stemte mot, like raskt som de i fjor høst stemte ned våre forslag om at flere fastleger kan tilbys fastlønn, utvidet bruk av fastlønn i legevakt og mer bruk av annet helsepersonell enn leger tilknyttet fastlegekontorene.

Medisin med det samme! Hvis fastlegekrisen skal løses, må helseministeren ta grep. Arbeiderpartiet mener regjeringen må legge løsninger på bordet allerede i 2019-budsjettet, ikke vente på en evaluering i 2020.

Driftstilskudd som vekter den samlede kvaliteten på det enkelte legekontor er en lavthengende frukt, i tillegg til flere faste fastlegestillinger for nyutdannede leger i kommunene. Kommunene kan ikke ta hele regninga alene.

Vi trenger investeringer i digitale løsninger og vi kan fjerne oppgaver som fraværsmeldinger for elever. Vi må investere i fastlegenes kompetanse. 72 prosent av fastlegene er helt eller litt uenig i at de har den kompetansen i kreftoppfølging. Investeringen lønner seg. En god konsultasjon hos fastlegen koster cirka 3 prosent av et liggedøgn på sykehuset.

Fastlegeordningen er avgjørende for en velfungerende velferdsstat. Men helseministeren må innse at han har et politisk ansvar og handle deretter.