Fornekterisme er vår tids største, politiske bevegelse, og konsekvensene som følger i dets kjølvann har etter hvert blitt svært alvorlige.

Denne uken annonserte teknologigigantene Facebook, Apple, Spotify og Google tilsynelatende koordinert at de ville kaste ut radioverten og konspirasjonsteoretikeren, Alex Jones, og hans side Infowars ut fra sine plattformer.

Dette som følge av mange år med hatpropaganda og bevisst spredning av løgn. Særlig har hans påstander om at massakren ved barneskolen Sandy Hook var oppdiktet falt foreldrene til ofrene tungt for brystet, noe som har ført til rettssaker. Hele 20 barn og seks voksne ble drept i skoleskytingen.

«La nå folk få mene det de vil», ymtes det hver gang fyropene mot et lite politisk korrekt standpunkt hagler. Så også når Alex Jones’ stemme ikke får slippe til på de største teknologiplattformene. Men begynner ikke tiden å bli moden for å spørre om det nå er så viktig at alle stemmer blir hørt?

Hva driver normalt fornuftige mennesker til å benekte vaksinenes effekt, global oppvarming og sågar at folkemord har funnet sted? En skulle tro slike vrangforestillinger bare gjaldt dem som ikke hadde sosial omgang med andre eller tilhørte en ekstrem sekt. Fenomenet er imidlertid langt mer vidtrekkende og allmengjeldende, og påvirker til og med folk i særdeles sentrale posisjoner

Mannen som overtok presidentvervet etter Nelson Mandela i Sør-Afrika i 1999, Thabo Mbeki, lot seg sterkt inspirere av AIDS-fornekteren Peter Duesburg, som hevdet at det ikke var noen link mellom HIV og AIDS, og tidvis til og med benektet at HIV eksisterte. Det ble derfor ikke startet nasjonale behandlingsprogrammer som tok i bruk antiretrovirale metoder. I dag anslår man at fornektelsen kostet 330.000 menneskeliv.

Boikotten fra teknologiselskapene ser imidlertid ikke ut til å stoppe Infowars. Onsdag meldte The Verge at populariteten til mobilappen til Infowars har skutt i været nettopp på plattformene Apple og Google. I løpet av tirsdagen hadde appen hoppet fra 47. til 4. plass på listen over mest populære nyhetsapper på App Store. Selv om innholdet på podcast- og videoplattformene ble fjernet, var nemlig appene fortsatt tilgjengelig.

At folk er villige til å gå langt for å unngå å ta innover seg realitetene, er helt klart. Selv de mest absurde konspirasjonene – så som at folk sentralt i Det demokratiske partiet drev en pedofiliring i kjelleren til pizzarestauranten Comet Ping Pong – nekter å dø.

Der man tidligere kunne bruke «for lite informasjon» som forklaring på slike outrerte forestillingene, virker det nå som om vi har fått en hel generasjon individer som har tilgjengelig informasjon, men totalt nekter å forholde seg til dokumenterte fakta.

Professor i sosoiologi ved London School of Economics, Richard Sennett, forklarer det som en utvidelse av den sosiale lydigheten som gjør at man tier om ting man vet stemmer, men ikke bør snakke om. På den måten undertrykker vi noen aspekter ved oss selv, gjennom å anerkjenne eller ikke anerkjenne synspunkter etter ønske. Det blir først et problem når det utvikler seg til å bli et personlig dogma – fornekterisme. Dette skiller seg fra vanlig fornektelse ved at det ikke bare «skjuler sannheten», men lager en «ny og bedre sannhet».

Resultatet, i pizzarestauranten Comet Ping Pongs tilfelle, ble vandalisering, haugevis av dødstrusler og en skyteepisode på restauranten. Pizzakjeden Besta’s, tre dører borti gata, og Roberta’s opplevde lignende handlinger fra folk som trodde på konspirasjonen.

Alt var basert på en oppdiktet historie som gikk viralt i forbindelse med hackingen av kontoen til John Podesta, Hillary Clintons kampanjesjef, rett før presidentvalget i 2016. Ifølge denne, etter hvert kjent under navnet «Pizzagate», inneholdt epostene kodede beskjeder som refererte til menneskehandel som involverte en rekke restauranter og høytstående personer i Det demokratiske partiet.

Den høyreekstreme journalisten Lane Davis ble for øvrig også dømt for å ha stukket ned og drept faren, etter sigende for å være «pedofil liberaler» – ikke basert på noe han selv hadde opplevd, men fordi han mente faren «hjalp demokratene med å holde Pizzagate-sannheten skjult»

Stenging av Infowars gjør at noen hever yttringsfrihet-flagget, men når konsekvensene blir så hinsides drøye, er det da ytringsfriheten vi knebler ved å ikke slippe til Alex Jones i alle kanaler?

Det er ikke uproblematisk at noen som har fått sine barn myrdet må leve i skjul og ikke kan besøke barnas grav fordi Jones sprer adressene, slik at fansen kan true dem. Usannhetene har blitt hevdet med viten og vilje, og dette kan på ingen måte avfeies som uskyldig moro.

Å støtte slike ytringer er ikke det samme som å støtte ytringsfriheten. Å stenge dem ute er heller ikke å kneble ytringsfriheten.