Debatt:

Relikvier til besvær?

Eduardo da Silva presiserer ovenfor Hallvard Birkeland vedrørende religion.

Diskusjonen om religion fortsetter mellom Hallvard Birkeland og Eduardo da Silva. 

meninger

Kjære Hallvard Birkeland,

Jeg takker for at du tok deg tid til å lese mitt innlegg om relikvier, og for ditt svar. Jeg innser at det jeg skrev var en smule uklart. Det beklager jeg. Jeg skal prøve å være så presis som mulig vedrørende mitt forhold til helgener og relikvier, og med dette setter jeg punktum i vår dialog.


Jeg kan ikke nekte søstrene på Holt å be for meg, men jeg liker det ikke

Jeg har opplevd mange mirakler i mitt liv, men ingen av dem har vært forløst av verken molekylære knokler, eller helliggjorte knokler.

 

Men først: Det som foranlediget min reaksjon, var at du ville ta i bruk straffeloven for å forby det du mener er en forkastelig religiøs praksis. Du mener altså at å behandle relikvier med ærbødighet, i en bestemt religiøs kontekst, er til skade for samfunnet, men du begrunner egentlig ikke dine motiver nærmere. Hvis man skulle forby alt man anser for plagsomt eller det man misliker, ville listen bli nokså lang.

Det hele handler egentlig om vårt forhold til døden. Felles for meg og deg er at vi har respekt for de fysiske etterlevninger av døde mennesker. Vi behandler deres livløse kropper med respekt, og føler avsky når noen krenker dem. I Olavsaga står det at Tore Hund, som jo hadde drept Olav i slaget, «gikk dit kong Olavs lik var, og stelte med det, la liket ned og rettet det ut og bredde et klede over». Vi kan identifisere oss med denne handlingen, uansett våre oppfatninger om religion. Relikviene som kommer til Tromsø blir tilsvarende behandlet med den største aktelse.

På mange forskjellige måter uttrykker de levende en eller annen form for tilknytning til sine avdøde. Noen har bilder av sine forfedre hengende på veggen, andre har tatt vare på et eller annet objekt som tilhørte dem. Vi minnes dem på ulikt vis. I katolsk tradisjon er noen relikvier hellige. Det betyr at de kan gi oss en åndelig opplevelse av nærvær og fellesskap med noen avdøde vi minnes med respekt og ærbødighet, og som inntar en spesiell plass i vår tro: helgenene.

De fleste kristne tror på evig liv, altså at livet ikke tar slutt med den biologiske døden, men fortsetter i en annen dimensjon. Blant helgenene finner vi menn, kvinner og barn. Noen meget lærde mennesker, andre analfabeter. Vi finner mennesker av alle samfunnslag og av alle slags yrker, også prostituerte, bare for å nevne det.


Debatt

«Rasjonelt sett er alle levninger ikke noe mer enn noen få molekyler. Hvorfor bry seg da?»

Rasjonelt sett er alle levninger ikke noe mer enn noen få molekyler. Hvorfor bry seg da, spør Eduordo da Silva.

 

Noen vet vi mye om, andre er helt anonyme – og de utgjør flertallet. Disse minnes vi allehelgensdag. På ulik vis har disse menneskene funnet veien til Gud, ved å følge Jesus fullt ut. Ved å minnes dem og ved å fordype oss i deres liv og gjerninger, vil vi kunne bli bedre og mer reflekterte kristne. Kanskje kan vi skimte en liten refleks av det guddommelige. Helgenene kan være veivisere eller beskyttere. Katolikker tror at helgene er innenfor den guddommelige sfære, og de kan følge med på hva som skjer med oss, på godt og vondt. De lever i en annen dimensjon; man sier gjerne at de er i et slags fellesskap med Gud, noe som vi alle håper på å oppnå.

Den katolske kirkes lære og praksis vedrørende helgener, er mangfoldig og kompleks. Den er preget av mange historiske og kulturelle kontekster og dessuten av personlige preferanser. Det er for øvrig ingenting i veien for at katolikker – og andre, for den saks skyld – uttaler seg kritisk om det de måte finne av feil og svakheter med «systemet». Du skriver at problemet med «at noe blir helliggjort» er at det da ikke kan «kritiseres/være gjenstand for diskusjon/settes spørsmålstegn ved». Jeg vet ikke hvor du har dette fra. Intet hellig er unntatt fra vår kritisk sans, og vi bør alltid gjør bruk av vår fornuft fullt ut.

Når du skriver at «det helliggjorte kan helbrede syke mennesker» vet jeg ikke helt hva du mener. Jeg kom til å tenke på en av vår tids helgener, Moder Theodore Guérin, som satte i gang et omfattende helsearbeid blant de fattige i USA. Hun var opptatt av å ha et velutstyrt apotek! Slik jeg leser deg, har du en feilaktig forestilling om kirkens forhold til relikvier, helgener og bønn. Hvis du leser litt mer om våre moderne helgener, vil du kanskje få et annet syn. For en meget god kulturhistorisk innføring i fenomenet vil jeg anbefale deg å lese professor Peter Browns «The Cult of the Saints: Its Rise and Function in Latin Christianity, enlarged edition».


Hvordan vårt samfunn kan ha toleranse og forståelse for at denne formen for religionsutøvelse kan foregå helt legitimt og fritt, er ikke lett å forstå

«Tre skjeletter fra 1800-tallet», kaller forfatteren av innlegget relikviene som kommer til Tromsø i oktober.

 

Hva angår din motvilje for å bli bedt for: Så vidt jeg vet ber karmelittene på Holt kontinuerlig for alle, «urbi et orbi» som det heter på latin (for byen og for verden). Jeg tror – uten å være sikker på det – at de ber litt ekstra for Tromsøs befolkning, og som en av byens innbyggere er du med i deres bønn. Når du nå ber dem om fritak, altså at de ikke ber for deg, vil de sikkert finne en god løsning på dilemmaet. Jeg antar at de vil be Den Hellige Therese av Lisieux om å belyse saken for dem. Hva som skjer etter det, vet jeg ikke.

Til slutt: jeg beklager hvis du oppfattet mitt innlegg som et forsøk på å omvende deg, altså misjonering. Det skulle for øvrig være unødvendig, ettersom du – i motsetning til stakkars meg – skriver at du har opplevd mirakler! Da er du allerede godt på vei til hellighet.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger