Det begynte som en uskyldig forelskelse, og en kjærlighetsferie til hennes hjemland, Iran, men detaljene som etter hvert dukket opp rundt denne gjør at det hele har blitt tolket i et nytt, mørkere lys.

For det første ble Statsministeren aldri informert om turen, for det andre ble jobbtelefonen tatt med til Iran, hvilket utgjør en stor sikkerhetsrisiko.

Når det så kommer fram at Per har deltatt i feiringen av Iran-revolusjonen, og det antydes at han ikke lenger kan sitte i samme regjering som sin ekskone, Line Miriam, som er statssekretær, har det virkelig begynt å bli problematisk.

Tidligere har alltid hans eget parti forsvart hans krumspring, men ettersom det denne gang involverte et kjærlighetsforhold til en innvandrer, som attpåtil var muslim, har det gradvis begynt å ulme også der.

Først ute med å kreve hans avgang var Ås Frp. Siden har Fylkesleder Odd Eilert Persen i Troms & Finnmark Frp bedt Siv Jensen innen mandag si om partiledelsen fortsatt har tillit til Sandberg. Svaret kom i morges – Per Sandberg går av.

Hvis man kan snakke om dråpen som fikk det til å renne over, tror jeg den bitre striden med hans ekskone til sist ble utslagsgivende. De har i forbindelse med skilsmissen tatt ut sak mot hverandre, og det var også Line Miriam som ifølge Adresseavisen i mai sendte bekymringsmeldingen: «Fremmede makter har flyttet inn hos fiskeriministeren», slik at Erna Solberg ble gjort kjent med forholdet hans til Bahareh Letnes.

Line Miriam Sandberg er som kjent statssekretær for helseminister Bent Høie, så når Ernas tidligere rådgiver, Sigbjørn Aanes, uttaler at Per ikke lenger kan sitte i samme regjering som henne, blir det enklere for både Statsministeren og Siv Jensen om det er han som tar sin fiskehatt og går. En av grunnene til at Per angivelig nektet å informere Solberg, var nettopp fordi han ikke ville at ekskona skulle få vite om turen.

«Erna Solberg: Jeg ville kanskje ikke valgt akkurat den ekskonen», som Dagbladets Tom Stalsberg så treffende meldte på Twitter – et sleivspark til uttalelsen Erna kom med da Listhaug måtte gå.

Per Sandberg har på mange vis falt for eget grep. I stedet for å legge seg paddeflat og innrømme feilen med en gang, forsøkte han seg heller med at «dette var noe man ikke hadde noe med – han hadde da reist som privatperson». En mer ydmyk holdning, hvor han la alle kortene på bordet med en gang, kunne nok reddet ham.

Per kjente godt til sikkerhetsrutinene til regjeringen, men har ikke tatt imot sikkerhets-briefer verken forut for sine to Russland- eller sine to Kina-besøk, meldte TV2. Og følgelig heller ikke sitt hemmelige Iran-besøk. PST mener at han dermed har utgjort en betydelig sikkerhetsrisiko for Norge.

Per Sandbergs avgang får selvsagt også dramatiske konsekvenser for Fremskrittspartiet. Han har vært en svært viktig mann for dem. Etter at Sylvi Listhaug måtte gå som justisminister 20. mars, var han den eneste representanten for «ur-Frp-erne» i partiet. Lefling med en innvandrerjente gjorde imidlertid at han plutselig ikke sto spesielt sterkt blant dem heller.

Hvorvidt det vil komme en reaksjon på at fløyen lengst til høyre plutselig ikke har noen representasjon i regjeringen, gjenstår å se. Det er i alle fall åpenbart at en stor del av velgerne deres nå føler at Frp ikke lenger vil ha dem med. Carl I. Hagen gikk allerede før avgangen og antydet at Sylvi Listhaug burde bli ny nestleder.

Et annet spørsmål er om Erna Solbergs håndtering av saken på sikt vil få konsekvenser for henne. Spørsmål om sikring og beredskap kommer snart opp i Stortinget. Regjeringen har ved to anledninger fått knallhard kritikk av Riksrevisjonen rundt dette, og Sandberg-saken viser at Statsministeren igjen tok altfor lett på sikkerhetsrisikoen.

Per Sandbergs ettermæle som fiskeriminister vil nok være avhenge av hvilken del av bransjen man snakker med. Han har gjort livet betydelig lettere for de store trålaktørene, og stort sett vanskeligere for de mindre kystfiskerne. Man glemmer liksom dette oppi en sak som mer og mer har fremstått som et «Hotel Cæsar»-plot.

Helt sikkert er det i alle fall at det aldri har vært en kjedelig dag med ham i regjering.