Ja til flere høyhus i Tromsø

Politikere og kommune-administrasjon har høydeskrekk.
meninger

Formannskapet vedtok denne uka å sende ut planene om et nytt høyhusprosjekt ved Stakkevollan på høring. Planene innebærer å bygge fire nye bygninger, hvor den ene bygningen blir på hele 22 etasjer og 70 meter. Boligblokka blir følgelig Tromsøs høyeste bygg, og vil bli synlig fra alle himmelretninger.

Høydeskrekken har i en årrekke vært høyst reell i kommunens byutvikling, og flere prosjekter har endt med å måtte kuttes alt fra et fåtall til flerfoldige etasjer før de får godkjenning i kommunestyret. Om høyhuset som er sendt ut på høring på vegne av Varden borettslag blir realisert, eller må skrelles ned i høyde før det kan få godkjenning, skal avgjøres i vinter.

LES OGSÅ: Vil ikke ha for høye hus i sentrum – vil innføre maksgrense

Hadde det vært opp til administrasjonen i kommunen skulle det blitt avvist allerede før det ble sendt på høring. Bygget er ifølge dem for høyt, og det som skal være en objektiv saksutredning fremstår som et subjektivt argumentasjonshefte mot høyhus.

Et av argumentene som legges fram av administrasjonen er at høyhuset vil vises fra Tromsømarka. Men om man ønsker å se fullstendig urørt natur i alle himmelretninger, bør man kanskje ta en tur ut av øya som utgjør Nord-Norges største by.

Administrasjonen argumenterer også i sitt saksfremlegg med at bygget ikke skal huse noen samfunnsmessig viktig institusjon, men «bare» et borettslag, og viser til at Trondheim kommune har et regelverk som kun tillater høyhus for bygg med viktige samfunnsmessige funksjoner. Men Tromsø kommune skal ikke følge Trondheim kommunes regelverk, og det er oppsiktsvekkende at administrasjonen virker såpass innstilt på å ikke tillate utbygging at de viser til en annen bys regelverk.

LES OGSÅ: Høyhusfeber i Tromsø

Man skulle tro at argumentene om fortetning, effektiv arealutnyttelse og flere boliger i Tromsø trumfet byråkratiets høydeskrekk.

Under formannskapets behandling av saken tok Gunhild Johansen (SV) klokelig til orde for en høyhusplan i Tromsø – en rettesnor for byråkrater og politikerne, i spørsmål om hvilke forutsetninger som skal være på plass for å gi tillatelse til å bygge høyt. En slik høyhusplan vil ikke løse alle politikernes utfordringer, ettersom skiftende flertall i kommunestyret vil endre hvor positivt kommunestyret er til høyhus. For at ikke utbyggere skal være avhengig av å forholde seg til meningene til enhver tid sittende politisk ledelse, bør en forutsetning for en høyhusplan være at man klarer å oppnå en tverrpolitisk enighet, slik at planen kan legges til grunn over flere perioder.

Man kan ikke gi entreprenører helt frie tøyler, og noen begrensninger for å bevare allmennhetens interesser er nødvendig. Byen er ikke tjent med høyhus som skyggelegger skolegårder eller parker. En høyhusplan vil derfor kunne gi noen klare føringer, og gi forutsigbarhet om hvor høyhus skal komme, samtidig som det vil kunne dempe iveren for de fremste høyhusentusiastene om å bygge høyhus hvor de ikke egner seg.

Arbeiderpartiet tvilte seg fram til å sende planene til Varden borettslag ut på høring, sammen med sentrum og høyresiden i formannskapet. Mens SV og Rødt avviste planene, slik skillelinjene ofte er i saker om høyhus.

Likevel er det ingenting som tilsier at det bør være ideologiske skillelinjer mellom venstre og høyresiden når det kommer til høyhus.

I en by med skyhøye boligpriser vil flere boliger på øya bidra til å senke boligprisene, slik at flere får råd til å etablere seg uten å komme fra velstående, møblerte hjem. Å være for høyhus er derfor god sosialpolitikk, og burde være helt i tråd med venstresidens kjerneverdier. Når man sier nei til boligutbygging, bidrar man til å holde prisene oppe. Det er med på å beskytte gamle penger – stikk i strid med hva venstresiden bør drive med. De kunne med fordel tatt et oppgjør med sitt syn på høyhus før valget, og hvert fall være tydelig overfor velgerne og seg selv om hvorfor de er kritisk til høyde.

Et internt oppgjør er de ikke alene om å trenge. Høyres kommunestyregruppe er som regel splittet i slike saker i kommunestyrebehandlinger, og nå fremstår det som Høyre er både for og imot på én og samme tid – hvor særlig Senior-Høyre mener byen er stor nok som den er. Det liberale partiet Venstre var også, med Marie Fangel i spissen, ironisk nok, en av de iltreste motkjemperne mot høyhus i Tromsø.

Rødts Jens Ingvald Olsen har tidligere omtalt høyhusprosjekt som «fallossymbol» for storkapitalen og kalte prosjektet som nå er sendt ut på høring for både «bonat» og «misforstått urbanisme». Det finnes sikkert gode argumenter mot å bygge høyt, og Rødt kunne med fordel tatt disse i bruk fremfor plump argumentasjon.

Det virker ikke som om noen av partiene i Tromsø har et helt klart og gjennomarbeidet forhold til hvordan de skal forholde seg til bygging av høyhus. Det bør de ha i en sak som er såpass viktig for tromsøværinger, og ettersom beslutninger om byutvikling vil prege byen på godt eller ondt flerfoldige tiår fram i tid.

Samtlige partier kunne derfor med fordel klargjort sine standpunkt om høyhus før valget, slik at man ikke får en like uforutsigbar situasjon som den som er i dag – hvor det er helt åpent om Varden borettslag får bygge Tromsøs høyeste bygg eller ikke.